 |
| Heite piker under solen |
Jeg skulle gjerne skrytt uhemmet av Sardinia, men så langt er det langt mellom perlene. I alle fall på sykkel. Det trenger ikke nødvendigvis være Sardinias feil, og det er kanskje urettferdig å gi øya, som så mange digger, skylda for at vi ikke helt har knekt koden. Og for at vi har drasset med oss syklene og tråkker rundt her i juni, midt under sola når den står på sitt høyeste samtidig som alle de andre turistene også har funnet veien hit.
 |
| Kjærkommen skygge |
Én ting er at syklinga ikke er så fin, en annen ting er at resten ikke er ustyrtelig vakkert heller. Når det er sagt, skal det også nevnes at jeg knapt har et bilde som beviser den påstanden, så den er høyst subjektiv, og mulig noe feilaktig.
 |
| Vanskelig strandtilkomst stopper ikke oss |
Men syklinga har faktisk ikke vært en sann glede. Tro det, og forstå det, den som kan. Men heten og hissige bilister drev oss til vanvidd i går, så den eneste løsningen vi så, var å sette punktum for syklinga. Én gang for alle, trodde vi, og fikk haik med en lastebil.
 |
| Ut på tur, aldri sur... |
Men etter få kilometer med skyss, fant vi ut at det egentlig bare var et komma, og satte oss på syklene og tråkket på. Trafikken ga seg noe, da vi, taktiske som vi er, stakk ut mens sardiner var inne og sov i siestaen sin. Og ved endt dag, godt oppe i bakkene, sto det over fem mil på computeren selv om den siste spikeren egentlig var dælja i kista sånn rent sykkelmessig.
 |
| Påan igjen |
Før vi tok motet til oss i går og startet på bakkene vi hadde cruisa ned dagen før, spurte vi en gammel dame om veien vi hadde i vente, og fikk det sedvanlige svaret at, nei dit er det ingen bakker, piano-piano. Men så kom det oppsiktsvekkende innsiktsfulle: Nå har jeg da heller aldri syklet det strekket, men i bil er det problemfritt. Samtidig la hun til at det er ingen som sykler her i juni. Det er ikke helt sant, for vi har sett en og annen annen idiot drive med det samme som oss. Men det er søren meg ikke mange. Den gamle damen mente vi ville ha det bedre om vi holdt oss på stranda enn om vi syklet opp og bort fra stranda gjennom utallige serpentinsvinger. Og det er mulig hun hadde rett, men ved veis ende fikk vi belønning. For perlene finnes selv om de til nå har vært godt gjemt og slitsomme å ta seg fram til.
 |
| Morgenstund |
 |
| Ikke bare vi som er tørste |
Vingården vi overnattet på lå oppe på en høyde med utsikt over havet, og var fint som bare det. Allikevel klarte Hege å lire av seg at jo fint var det, men at det ikke nådde Toscana til knærne. Og det var vi enige om. Men så kom vinen, og etter hvert maten på bordet, og da fikk pipa en annen lyd. Vi forspiste oss gladelig og kåret måltidet, basert kun på særs lokale råvarer, til turens beste!
 |
| Vårt ringe hjem en stakket stund |
 |
| En hel kake ventet oss til frokost etter et etegilde uten sidestykke kvelden før |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar