Etappe 3 & 4: Giro di Chianti & Castellina - Siena

I går hadde vi lagt opp til en såkalt hviledag, siden vi er i et fantastisk fint område og bursdagen min ikke kunne gå upåaktet hen. Men det er jo en kjensgjerning at ikke alt alltid kan gå akkurat etter planen. Vi satte fra oss oppakningen, og la ut på en rundtur i hjertet av Chianti med vingårdbesøk, lokale delikatesser og en slack dag som åpenbar forventning. 

Det vi ikke hadde tatt med i regnestykket, var at disse italienerne elsker å bygge byene sine på bakketopper, eller fjelltopper om du vil, så det var ikke fritt for klatreetapper. Bakken opp til Volpaia, som i følge Lonely Planet er en hilltop town, er til dags dato den verste bakken Hege noen sinne har syklet, skal vi tro det hun sier. Men byen og restauranten bød på mat og en utsikt som var vel verd strevet. 

På vei opp og ut i det ukjent, over bakketoppbyen

Volpaia

Jeg er ikke så verst god i engelsk, men hilltop trodde jeg lett kunne la seg oversette til bakketopp, som per definisjon er en høyde som går ned på alle kanter. Men så feil kan man ta. Stigningen fortsatte i det vanvittige, etter nok mat og vin til å tynge den sprekeste. Dagens beste meningsutveksling mellom meg og Hege fant sted et godt stykke oppe i bakkene etter at vi hadde forlatt Volpaia, i det vi innser at det ikke flater ut der heller: Meg: Oj, enda mer stigning! Hege: Det kan umulig være mye, for nå er vi snart i himmelen! Og det var en viss sannhet over det, faktisk. 

Naturen og kulturlandskapet som ventet oss var av en annen verden. Vi syklet riktignok på grusvei, som ikke falt like godt i smak hos alle, men vakkert var det utvilsomt! Rundturen fortsatte opp og ned, og etter rundt fem mil på setet, erklærte vi dagen for å ikke være en hviledag allikevel. 

På vei inn mot Panzano

Men dagen ble ikke dårlig av den grunn. Tvert om! Maken til bra bursdagsfeiring skal man lete lenge etter, spør du meg! Dagen startet med groggy bursdagssang som vekkeklokke, kake med lys og greier til frokost, og fortsatte med sykkeltur i nydelig vær med fantastiske venninner, rause smaksprøver på flotte lokale viner, delikatesser fra det italienske kjøkken og masse hyggelig oppmerksomhet! 

I dag har vi tatt hviledagen på alvor og brukte store deler av dagen til å sløve ved og i bassenget i hotellets rosehage, før vi trillet ned til Siena i en to mils nedoverbakke kun avbrutt av ei og anna uunngåelig kneik. 

Nå sitter vi på balkongen i vårt midlertidige hjem i Siena og nyter et glass prosecco med en upåklagelig utsikt over byen.