onsdag 30. september 2015

Det finnes dårlig vær




Faktisk. Jeg har ganske sikkert sagt det før, men sier det igjen: Det finnes dårlig vær! Jeg vet det er mange som tror at det ikke gjør det, og mange som ynder å bestride utsagnet. Og ja, det finnes også dårlige klær. Men det hjelper ikke å kle seg aldri så godt, eller ha aldri så mye stål i bein og armer. Dårlig vær er og blir dårlig! Det kan jeg forsikre dere om.

Jeg sitter faktisk her nede i sørgokk og bevitner det i skrivende stund. Flaggstanga gjør snart en touchdown, liften får førstehjelp av en krypende mekaniker og radioantenna, som vi har planer om å bruke for å kommunisere med piloten i innkommende fly om passe kort tid, har slitt seg. Etter et par noe strabasiøse og luftige lufteturer, håper vi å ha berget det som berges kan.

En siste hilsen fra meg, Ida og Alf før vi går ut for å trosse været. Foto: Per Morten Aarak

Legg merke til Idas omvei i bildeserien under:

Ida står i midten. Foto: Per Morten Aarak

Foto: Per Morten Aarak

Alf har inntatt posisjon som fotograf. Ida er på ville veier. Foto: Per Morten Aarak

Ida er tatt av vinden. Foto: Per Morten Aarak

Ida gjør retrett. Foto: Per Morten Aarak

Dette var fasit da vi kom inn igjen. Friskt i kastene!

Episoden over sett fra Ida-perspektiv (Foto: Ida Elen Asklund - med ny pers på 60-meter'n):



Jobben i kortversjon (Foto: Alf I. Midtskog):



Flaggstanga bukker og takker for seg:



tirsdag 15. september 2015

Oppløpssida

Vi har akkurat hatt skype-date med det nye overvintringsteamet som skal komme å ta over for oss. Jeg er så fortørnet at jeg ikke en gang klarer å ta et høvelig godt bilde av meg selv med folket jeg kommer til å savne når kalenderen viser 2016

Nå raser tiden avgårde, og sist fredag var det kun 99 dager igjen av vårt opphold på knappe 400 dager her på Troll. Et så stort tosifret antall som det er mulig å få (gitt at man holder seg til titallsystemet), men allikevel føles det som at våre dager her er talte. Én fjerdedel gjenstår, og husker jeg rett fra friidrettsbanen, så er vi faktisk inne på oppløpssida.

99-dagers'en gikk ikke upåaktet hen og kun det beste er godt nok ved en slik anledning

Så, etter ti måneder i isødet, hva er det jeg savner? Jeg har tenkt litt, og her er min noe tilfeldige topp 10-liste:
  • Alle mine kjære der langt oppe i nord (men det sier seg selv)
  • Frukt og grønnsaker - ingen overraskelse, ei heller godt bevart hemmelighet. Og generelt mat som ikke var best før.
  • Luftfuktighet
  • Trær og gress, og til og med også bløt myr
  • Melk uten klumper, selv om toppen av melkeglasset stort sett fyller kravet også her
  • Å kunne ta på ting uten å få støt
  • Lange dusjer med rimelig god samvittighet
  • Være myndig (som man vanligvis er etter fylte 18)
  • Snø (ja, faktisk)
  • Å kunne gå i butikken
Enn å bare fått en liten smak av dette!

Fikk et innfall i Sør-Afrika der jeg trodde jeg skulle savne varm asfalt, men det savnet har ikke grepet taket

..ikke en gang på bitende kalder dager som dette. Her på toppen av Volkonskogo Gora. Foto: Per Morten Aarak

Jeg børster et tykt støvlag av skiene, og er stoka på en liten forsmak på livet der jeg igjen kan bestemme over meg selv. Foto: Per Morten Aarak


Så hva med reising? Er ikke det et savn? Jeg skulle selvfølgelig likt å kunne ta svippturer hjemom når noe står på, hyggelige ting så vel som triste. En ferie nå og da hadde jo heller ikke vært å forakte, men spådommen fra flere enn jeg satte pris på om rastløshet har ikke slått til. Heller tvert om. Og det skremmer meg litt. Alt som ikke haster gjør jeg veldig sakte. Jeg henger opp klesvasken i sakte kino, bruker evigheter på å gjøre meg klar nesten uansett hva som står på dagsorden, jeg spiser sakte og leser sakte, og hvis jeg kan, tenker jeg meg veldig nøye og lenge om før jeg står opp. Det skal bli et interessant møte med sivilisasjonens fast-forward-tempo når den tid kommer. 

Min verden de siste 13 måneder før (til venstre) og min verden 13 måneder her (til høyre)


Og når den tid kommer, hva tror jeg at jeg kommer til å savne herfra? Jeg byr på dagens andre tilfeldige topp 10-liste:
  • Å gjøre ting sakte
  • Insektsfri luft
  • Fravær av regnvær (men er ikke helt sikker, det kan hende jeg faktisk savner regn når jeg tenker meg ekstra nøye om)
  • En køfri hverdag
  • Å måtte gå i butikken
  • At klesvasken nesten er tørr i det jeg er ferdig med å henge den opp
  • Gjengen her som alltid stiller opp – uansett!
  • Den storslåtte naturen
  • Vassdalsbua og den stadige streben etter VK2015 (vinterkroppen 2015, som handler om å spise seg opp til en lang og hard vinter og er det stikk motsatte av fenomenet ’SK2015’ ved den andre polen)
 
Trivsel i hytteveggen i Vassdalen

En eventyrlig natt ute på isen

 ..med et skue man ikke kan se seg mett på, et skue jeg kommer til å savne

Har hørt mye om sumarnatta, men man skal ikke sove bort vinternatta heller!

Fantastisk landskap i Volkons bakevje på vei ned i Vassdalen med Sesseggen for øyet. Foto: Per Morten Aarak

Jutulhogget sett fra Sesseggen på samme tur som over. Ett av mine favorittsteder, som det skal bli rart å sannsynligvis aldri få komme tilbake til!


Det kan hende jeg trenger litt tilvenning når jeg kommer hjem. Dere er herved advart!


Jeg har kommet fra tur... Foto: Ida Elen Asklund