When life is a beach

 

Livet er hva du gjør det til. En arrogant uttalelse kanskje, men er man heldig og ikke har krig, sykdom og elendighet rundt seg, har man gode muligheter til å skape sin egen lykke.

Vil man for eksempel ha sommer, får man finne sommeren. Og kan man ikke reise og lete etter den, må man enten vente eller ta sommeren til der man er. Erfaringsmessig har ikke den antarktiske sommeren så høy strandfaktor å by på, ei heller aloha-stemning eller gode vilkår for barbent lek.

Så hvorfor vente til ’varmen’ kommer skyllende innover kontinentet?

Vi hadde ikke svaret, så vi tok saken i egne hender og stelte i stand tidenes seksmanns beachparty med ei værmast som sto i et særdeles kaldt miljø og tok i mot snøføyk i orkan styrke like utenfor.

Vi har fått gulv i verkstedet, som bestilt, med heatwork som varmekabler! Ida rigger bar og barlys.

Siden jeg allikevel har ødelagte lunger får jeg det ettertraktede oppdraget å blåse opp palmen. Foto: Ida Asklund

Vi pynter til fest..

..inviterer til fest..

..og fyller opp palmen til fest!

Gjestene kommer og kan ikke tro sine egne øyne!

Aloha!

For enkelte tar det litt tid å vende seg til oppstyret..

..For andre ikke

Selv om noen vil påpeke at det er kaldt her, sverger vi til frosne drinker og lager strawberry daiquiri på 1..

..2..

..3!

Jørgen Hattemakers svenner

Ferdig utlært!

Strålende fornøyd med endelig å ha fått spent opp slakklina

Natt og dag

Sørlys over Stabben

Jeg har ei venninne som hevder å gå på solenergi. Det høres jo litt tullete ut, men nå lurer jeg virkelig på om jeg gjør det samme. Da sola ganske uventet glimtet til etter en lang vinterdvale, veltet en enorm og barnslig glede over meg. Det er vanskelig å formidle følelsen av endelig å ha ordentlig dag igjen, kunne legge igjen hodelykta inne en sjelden gang uten å måtte famle seg fram og føle en slags varme i de tretti kalde gradene som lufta gjerne har å by på. Det er forunderlig hvor mye lys en blek solstråle kan skape.

Jeg har sett lyset! Det er bare så vidt jeg klarer å stå i ro for fotografen. Foto: Per Morten Aarak

Sola er så vidt over horisonten

Veldig stas med utearbeid i det fine været. Her skal jeg til å samle luft på flaske for NILU. Foto: Per Morten Aarak

Flytende nitrogen brukes for å skape undertrykk i flaska for at så ren luft som mulig skal trekkes inn

En av de første dagene det virkelig var dagslys på stasjonen

Varme gir den og, men det tror jeg ikke folk hjemme har fått med seg. Jeg hører stadig om at sommeren i nord har fått folk til å tro at de er nær ved å fryse i hjel. Men selv om mørketida er en saga blott og vi tror vi nærmer oss vår, fikk Ida og jeg oss en vekker da vi kom til Vassdalsbua, vår kjære hytte, for en liten uke siden. Der var det fortsatt vinter. Rundt regnet dobbel dypfrysertemperatur – inne! Temperaturen hadde bare steget én grad siden vi var der ved jul-i-juli-tider, som satte punktum for mørketida, og innetemperaturen smilte med sine negative 37 grader.

Ida og jeg nyter livet i solveggen på Vassdalsbua

Velkommen til hytta! INGEN har ringt den varm, og det er så vidt en fyrstikk vil tenne i -36 C

Vassdalsbuas kraftstasjon

Mesterfotografen Ida i vind og kulde

Soloppgang sett fra Vassdalsbua

Soloppgang litt senere på dag over Stabben, også sett fra Vassdalsbua

Høylys dag med samme perspektiv

Solnedgang, fortsatt fotografert fra Vassdalsbua - nå også med vind

Men kulde til tross, sola er tilbake her på bunnen av kula. Min lille verden på dette store kontinentet er igjen en annen. Det er en kjensgjerning at mørketida her nede er en lettvekter i forhold til den oppe ved gruvene i nord. Vi har ikke en gang polarnatt gjennom denne litt mørke og kalde tida. Så da har vi kanskje ikke så mye å rope hurra for, men det gir jeg en lang marsj i og roper et rungende og gjallende hurra!

Den antarktiske vinteren tar på det meste. Her har jeg fanget sola som skinner inn soveromsvinduet mitt som har fått smake på mer enn én stein.

Toyotaen, også kjent som Troll Airfield Control Tower, fikk hard medfart under siste storm

Solbrillene er på!

Dette er den så meget omtalte blue moon på vei ned bakenfor Fjellimellom

Mørketidas grand finale var jul-i-juli

Og jammen kom ikke nissen, og jeg fikk mitt første radiostyrte leketøy - et helikopter!

En bitende kald natt i Vassdalen

Spontantur ut mot flyplassen i går natt

Ida fanger et fantastisk skue over Stabben

Sofietoppen og Trolltindene (Troll ligger i skjul mellom fjellene)

Troll Single Ladies

Et slitent, men latterlig førnøyd filmcrew full av flis og blåmerker

I helga ble himmel og jord satt i bevegelse på hele kontinentet. Tiden for Antarktis´ årlige internasjonale filmfestivalen var kommet, og på Troll var vi ikke snauere enn at vi gjorde et slag ærlig forsøk på å oppheve tyngdekrafta til ære for filmen.

På fredags ettermiddag braket det løs. Med en 48 timers tidsfrist dumpet kriteriene for filmmakingen ned i den elektroniske postkassa. Da var det ikke annet å gjøre enn å brette opp ermene, legge hodene i bløt og  koke i hop et filmmanus som oppfylte følgende krav til innhold:

• et toalettsete
• grønnsaken erter
• en boing-lyd
• setningen: "It's a very complicated algorythm" 

Kulissene rigges og ulike kameravinkler testes

Dansegulvet testes

Ida får akkurat plass i en doring, så vet vi det!

Men stuntet ble et sidespor.. (det er ikke godt å åle seg på gulvet iført den der!)

Bedre ballerinas og koreograf finnes ikke i titalls mils omkrets. Det er helt sant. Foto: Per Morten Aarak

Prøvefilming lover suksess

Ei som ble beskyldt for å ha sminket seg som en trettenåring i fri dressur

Ja, filmredigering er min greie!

..og mann er mann!

Førpremiere av det endelig produktet høstet stående applaus og ble belønnet med 3 x 20 i stil

Norsk Polarinstitutt har tatt mange forhold i betraktning da et team skulle settes sammen for å være i stand til å løse alle oppgaver, men hvor menneskene med bakgrunn i estetiske fag? Hva kan vel en skarve forskningstekniker om koreografi, en mekaniker om teatersminke eller en driftstekniker om kameravinkler. Men heldigvis har vi en kreativ elektriker, en lege som kan danse og et rikholdig lager av reservedeler til doene våre. Og når vi i tillegg er tilhengere av filmtriks og har en sterk fornemmelse av at noe kan vinnes, så blir det film!

NB! Filmvisningen fungerer dessverre ikke i alle nettlesere.