torsdag 16. juli 2015

Øve, øve jevnt og trutt…


Perfekt gipsejobb utført? Skal vi tro pasienten rett, er det ikke langt unna

Dette er et sted der det gjelder å være som speiderne, alltid beredt. Uansett hva som skjer, må vi vær så god og ordne opp, hva det enn måtte gjelde. Brenner det, må vi reagere; går noe i stykker, må vi reparere; går noen i stykker må vi operere. 

Det er riktignok kort vei til sykestua her på Troll, men hva om legen er syk eller på ferie? Det er dårlig med innvilget ferie her på bruket, men allikevel. Legen kan være på vift. Og da må man finne seg i å bli lappet sammen av en lappmaker av en lekmann med sleggemekanisk bakgrunn hva gjelder kirurgisk kompetanse. Så da gjelder det å øve!

Alf viser hvordan man legger gips

Ida og jeg gipser i vei, mens Vegard er, med rette, noe skeptisk


Ida går løs på Per Mortens siste arm
 
Dagens offer viser dagens resultat. Per Morten har ennå ikke vært på do.

I dag gipset vi hverandre til operasjonsbenken tilsynelatende hadde vært åsted for barns kunstneriske utfoldelse med sølevann. Tidligere har vi tatt røntgen, hentet hverandre på båre, slukket fiktiv brann og tappet blod av hverandre.. Vi begynner å ha mye å vise til, men jeg fornemmer allikevel at Alf, vår kjære lege, gjør sitt ytterste for å holde seg frisk nok til å slippe unna sykesøstrene Asklund og Øvstedal.

Per Morten gikk med på å ta blodprøve, lite visste han da om Idas planer om en beinmargsprøve

Blodprøvetaking er egentlig kjempegøy!

Syketransport i stat som i kommune

Trøste og bære

Hvis noen aner en viss maktesløshet, kan det stemme

Bare øksa som mangler

Det har blitt få røykdykkerøvelser i det siste, men i sommer ble vi trent av ekte brannmenn, og her stiller Kjetil som filledukke


torsdag 9. juli 2015

Julistri i bakvendtland


 
Nå har vi kommet godt i gang med advent her på den underlige undersiden. Vi har riktignok nylig feiret både sommerbursdager, midtvinter og at sola viser tendenser til å returnere, der sistnevnte feiring ble kombinert med bryllupsfeiring og 80-årsdag vi ikke så oss råd for å glimre med vårt nærvær i. Men nå er vi altså inne i ventetiden fram mot jul-i-juli og tenner lys for både håp og glede.


Første søndag i advent kom allerede i juni

Det er kanskje tidlig å si det, men jeg synes ikke at mørketida har vært så lang, og heller ikke så mørk. Lyst har det neimen ikke vært, men jeg hadde forestilt meg at det skulle være veldig, veldig mørkt, og dét i en evighet. Men nå er det faktisk fire måneder siden siste fly tok av, som vil si at vi er halvveis i isolasjonsperioden, og vi merker godt at det går mot lysere tider, selv om forbruket av batterier til hodelyktene fortsatt er stort.

Mørkt og kaldt, men dét biter ikke på humøret

Hjemme er det sommer. Folk har ferie og kan gjøre som de vil. De fleste benytter sommeren til å varme seg, men i år er det altfor mange som velger å stikke til fjells og overdrive bruken av sosiale medier til å skildre tidenes snøsommer. Jeg trodde det var jeg som skulle få et komplett skiår, men nei her, i den evige vinters rike, har jeg fortsatt skikjøringsforbud. Det er hinsides all fornuft. I alle fall all den fornuft jeg besitter.

Store barn, store gleder

Farger til å bli glad av

Pyntet til solfest

Men det nytter ikke å dvele over det i det uendelige. Nå som nettene er lange og kulda har satt inn gjør vi faktisk en godt over snittet god jobb med å ha det festlig inne. Jeg hadde lagt opp til mange sysler for denne perioden, og det er vel sant som det ble meg fortalt, at jeg får ikke gjort så mye. Jeg har ikke blitt flink til å spille munnspill ennå, jeg har ikke klart å komme meg ned i spagaten heller, og jeg har tusenvis av sider som står uleste. Men jeg begynner å bli ganske flink til å stå på hendene, ser ganske mye på TV, som jo er et mål i seg, jeg har juleølen klar og har lært meg å lage både potetlefser og sennep. Føler meg egentlig akkurat passe julijuliforberedt, så da kan vel jula egentlig bare komme tidlig i år!

Nedtelling til jul-i-juli den 24. juli

Noen vil kanskje påpeke at lefsene skal fylle hele takka, men sånn er det ikke her

Pikene pimper kåken
 
Trollmesterskapsfinale i mini-bordtennis

Festlig mat på en min festlige dag


Bare en dag eldre

Store barn, store gleder - sånn er det stort sett her, spesielt når Per Morten endelig får åpne kassa med det rare i!

Vi feirer at Per Morten har blitt 50 vintre

Duket for solfest, sommerbryllup og 80-årsdagsfeiring

Vi har ikke mye frisk mat igjen, men dette er ikke dårlig midtvinters på kontinentet blottet for jordsmonn

Festmiddagens forrett

Festmiddagens fjerde rett. Jeg glemte dessverre å dokumentere at vi hadde både hovedrett og hvilerett.

En perfekt avslutning