lørdag 28. mai 2016

Den travle tiden som arbeidsledig


Pensjonistene har rett, de! Det er aldri så travelt som når man er fritatt fra oppmøteplikt hos en arbeidsgiver. Jeg har i mitt stille tenkt at pensjonistenes interne klokke sannsynligvis går i tre fjerdedels takt, og at de dermed rekker relativt lite på lang tid. Men etter min delvis selvinnvilgede friperiode på 5 måneder, er jeg er ganske sikker på at det ikke kan være grunnen. Tiden har gått av seg selv den, i en rasende fart. Jeg har rukket mye mindre enn det jeg tenkte jeg skulle rekke, og sikkert burde, men jeg har til gjengjeld vært mye mer på tur enn jeg kunne drømt om. Siden jeg påstår å ha det travelt uten å gjøre noe, blir jeg antakelig lett beskyldt for å leve i sakte kino. Så jeg vil bare presisere at jeg, rent objektivt sett, fortsatt fryktelig ung og ganske rask. I alle fall i forhold til å begynne å heve pensjon.

Og siden situasjonen nå er slik, var det ingen vei utenom å klippe seg og få seg en jobb. (Og det innså jeg helt selv, om noen lurte på det.) Så i denne travle tiden, hvor jeg stort sett ikke har rukket annet enn å være på tur, ikke bare skaffa jeg meg en jobb i en ny bransje, men jeg har også pakket nesten alt jeg eier og flyttet fra fastlandet for å tjene til livets opphold. Ganske drastisk, men ikke veldig dramatisk. Jeg har, nok en gang, funnet meg et hjem i polare strøk, og denne gangen har jeg en samboer som blir med på moroa!



Det skal bli spennende å se om naturen også her setter meg i tidsklemma, eller om jeg nå, som arbeiderske med A4-oppsett på livet, får mye tid til å slite sofaen.

Foreløpig, som registrert Svalbardbeboer på fjerde døgnet, har jeg bedre tid enn på lenge. Jeg har endelig satt meg ned på gulvet i den særdeles nakne leiligheten og koster på meg tid til å blogge litt igjen, samtidig som jeg ser tilbake på turene, som har forsynt seg grovt av tiden min, med fryd. Istedenfor å prøve å forklare hvorfor det er så travelt å ikke ha jobb, viser jeg noen bilder som beviser hvorfor jeg egentlig ikke har tilstrekkelig med tid til å sitte inne. Og tar jeg ikke feil, er ikke Svalbards natur her for at jeg skal sitte å se på den gjennom stuevinduet heller.

Jeg har plukket opp Ingvild og bilen min på Østlandet, på vei hjem fra Canada. Vestlandet neste! 

Ingvild og jeg tester Røldal for første gang

Ingvild poserer i vinden

Litt lenger nord på Vestlandet har Thomas vunnet noe, usikker på hva...

Thomas på hjemmebane 1

Thomas på hjemmebane 2. Og jeg er på min aller første trugetur!

Fra Vestlandet går turen til Zambia, etter en svipptur til Svalbard, hvor Ole og jeg skal se til prosjektet for Judo for fred

Ole har gitt bort drakten sin

Treningsfasilitetene er ikke de beste, men de blir stadig oppgradert

Stor feiring av kvinnedagen i lånte fjær. Foto: Ole Moland

En pitstop på Vestlandet med ordentlig fueling før jeg klarer å få både meg selv og bilen opp til Trøndelag etter lange tider på vift 

Vel hjemme starter forberedelsene til neste tur med mattørking og laging


Vakuumpakkede middager laget etter innfallsmetoden

Pulkene er pakket og vi er klare for en uke i Huldreheimen

Thomas fikk barduneringsjobben om han ville eller ei. Teltet ser alltid litt forkomment ut hvis jeg skal sette det fast på egen hånd.

Spising er viktig på tur!

Vi oppgraderte den ene natta og tok inn på ei hytte

Jeg gjør et fåfengt forsøk på å fikse primusen. Foto: Thomas Røsseland

Fin-fint pakket oppakning

Nansen og jeg
Vi valgte Huldreheimen som destinasjon for årets påsketur utenlukkende på anbefaling fra yr.no. Ingen av oss hadde vært der før, men det var et flott fjellområde som få virker å ha hørt om. Vi var stort sett for oss selv.

Ommøblering til lunsjpausen

Turens fineste camp

Kveldsstemning

Morgenstemning


Yr holder stadig det de lover, men her begynner vinden å ta seg litt opp og det mer meldt styggvær

Alt er som det skal!

Vi våkner til lite inspirerende vær, men ingen sure miner av den grunn..

..det er jo utevær dette også

Den perfekte turfrokost når man har tid til det

Siste dag av turen i Huldreheimen var noe stri

Thomas måtte på med ekspedisjonsbrillene sine

Vel fremme på Beitostølen fikk vi tørket teltet i et av hotellets hemmelige rom

Påsketur del 2 gikk til Jotunheimen

Vi startet gildet med Galdeberget

Toppen, på drøye 2000 meter, i bakgrunnen. Sol og vindstille = ingen hast. Vi ble sittende på toppen i en time eller to og nyte utsikten

Fin nedkjøring og et vanvittig skue

Vi holdt påska gående med toppturer og nødvendig drivstoff..

Drøye to uker er gått og vi tar en siste topptur før vi setter punktum for påska med en snartur opp på en knast i nærheten av Fondsbu


Transport tilbake til sivilisasjonen går i museumsgjenstand av en beltebil

Tilbake i Trondheim blir Grete og jeg værfaste på Elgsethytta. Det finnes bedre kombinasjoner enn langrenn og striregn!

Jeg har funnet veien tilbake til fjellene hvor jeg møter Astrid som lagt planer for en toppturturne som skal bli helt eventyrlig

Første tur går opp Slogen, som jeg vil tro må være Sunnmøres stolthet. Turen går sammen med David og Lina

På det bratteste kommer skiene på sekken. David har taktisk valgt en sekk som ikke har et særlig godt bæresystem for ski.

Ok utsikt på en dag med ok vær. Liker ikke å smøre på.

Astrid og jeg rekonstruerer et bilde vi tok i Alaska for mange år siden. Det ble ikke helt perfekt, men vi er godt fornøyde med bildet.

Helt ok utsikt fra toppen også

Afterski à la Astrid

Hvis Astrid skal lage seg blogg, blir det moteblogg

Og da skal David og jeg få være modeller

Nedkjøring fra Skårasalen fra ca 1500 meter og helt ned til fjorden (hadde det bare vært snø helt ned). Foto: Astrid Øvstedal

Den ultimate nedkjøring

Astrid viser vei til skyssbåten som skal ta oss hjem

Chill avslutning på turen


Lang anmarsj skremmer oss ikke, men hadde vi visst hvor lang dagen skal bli, er jeg ikke sikker på om vi hadde gått på med godt mot

Lunsj i fantastiske omgivelser

På vei opp mot Tungremstindane


På toppen! Jeg gleder meg til nedkjøringen til fjorden! Foto: David Rossland

Første del av nedkjøringen er en travers før vi skal over eggen og ned på den andre siden

Snøen takket for seg på noen hundre høydemeter over havet og dagens krux var nådd. Bjørkeskog er alt annet enn en fryd med ski på sekk, og siden vi hadde flaks og valgte feil side av dalen, tok det oss timer å komme oss ned.

Det var bratt, glatt og ulendt. Når vi ikke strevde med tett bjørkeskog, fikk vi bryne oss på strie bekker og steile steinpartier. Alt iført alpinstøvler, eller barbeint som her..

Tre fornøyde skiturister som har funnet veien til fjorden 

De samme tre skituristene viser hvordan de egentlig har det

Vi mistet kveldens siste ferge og måtte overnatte på Christian Gaard, hvor vi alle spiste to hovedretter hver til middag

Astrid og jeg har skremt hverandre ut på morgenbad. Astrid samler bilder til motebloggen sin. Foto: Astrid Øvstedal

Ny gjeng og nytt eventyr i vente. Jeg har forflyttet meg til Tromsø hvor Kristin og Ingvild kom og møtte meg. 
Første topp ut var Tromsdalstinden

Noen posere på toppene, vi har brytekamp

Vi leide et lite hus på Kvaløya med det perfekte oppsett for fine dager

Jeg tror jeg må ha sagt noe frekt om Kristin som Ingvild synes er ustyrtelig morsomt

Dagens mål er Middagstinden i det fjerne

Bedre vær kunne vi ikke fått om vi så hadde stått for det selv


Lunsj på toppen, og overflødig som det er, nevner jeg at vi hadde ok utsikt

Stakkars dem som ikke liker å stå på ski!

Happy campers

Næring av ypperste sort

Ny dag, ny tur

Den ettermiddagen med dårlig vær

Vi snudde før vi nådde toppen av Styrmannstinden

En dagstur til Lyngen med Daltinden for øyet

Ski og mat... Det det stort sett går i!

Ny topp, ny brytekamp. Vet ikke helt hvorfor, men det ble bare sånn. Foto: Ukjent tysk turist

Kristin på første del av nedkjøringen

Vi har sett oss ut en nordvendt side (som den tyske turisten også blir med på) med mye urørt snø, som krever en liten innsats å komme til. På med skiene igjen...

..og Ingvild lar det stå til

Hit, men ikke lenger

Ingvild og Kristin marsjerer hjem

Roadtrip med blide folk

Siste topp i nord legges til Storstolpan. Havutsikt er vår greie.



Kristin og havet

Turistene synes de har kommet til et fint sted

Vakker strand i flotte omgivelser med utemperert vann. Foto: Kristin Hoston

Vel hjemme på trøndersk jord, tar Ingvild G.B. meg med på ekstremtur til Omnfjellet. Strålende vær, men med vekselvis tåke.


Jeg driver fortsatt og tar igjen det tapte etter et år i Antarktis, og med et arktisk opphold i vente, tør jeg ikke annet enn å overdrive

Det blir vår i Trondheim og turorienteringa har startet. Anne Berit står for initiativet.

Eksotisk fjelltur på Vestlandet. Ingen tvil om at Thomas vet hva som skal til for å glede meg.

Vi besøker Hege og Kjetil på hytta i Ringebu, hvor Hege straks er klar for jegerprøven

Ting-tar-tid-bevis: Vi er tomme for smør og lager eget av fløte!

Reinsdyrsteik i vedovn. Her gjøres ting ordentlig!
Bysøttendemai i Trondheim med mye fint folk. Foto: Michael Simet

Storhandel på IKEA av det meste som skal inn i vårt nye hjem. Lurer på hvorfor tralla knakk like etter at dette bildet ble tatt! Den historien er nesten et blogginnlegg i seg selv.

Pakking av containeren som jeg nå utålmodig venter på her jeg sitter på gulvet med pakkeske til bord

Her er jeg, og her blir jeg! i alle fall i noen år...





1 kommentar: