Ski, eat, sleep, repeat – en suksessoppskrift også i Canada

For tre uker siden lå tiden som et hav foran meg og stilte seg til fri disposisjon for å brukes opp på skikjøring. Ukene i Canada skulle gjøre meg mettet på ski, tenkte jeg. Nå sitter jeg på flyet på vei tilbake over Atlanterhavet og registrerer at jeg ikke har blitt det minste lei av ski. Ikke av å spise, drikke eller sove heller, som i sum utgjør aktivitetene som i korte trekk må stå til rette for tidsforbruket for oppholdet i provinsen British Colombia, som har vartet opp Kristian og meg med gode dager.

En god dag i Roger´s Pass

Golden ble basen med flest skidager i Kicking Horse, og når været tillot det, gikk vi toppturer i Roger´s Pass. Dessverre var det mye vind og en god del snøvær som gjorde snømassene i passet for ustabile til sikker lek, så da styrte vi unna, og det ble litt færre turdager enn vi gjerne skulle ønske oss. Ellers tok noen flotte highwaysafarier oss til skianleggene Whitewater, Red Mountain og Lake Louise for å få litt variasjon i hverdagen i et mekka av fjellmassiver med enorme mengder snø, mye kjørbart terreng i bratte sider og i fin, åpen skog.

På vei opp mot fjellene den dagen vi landet i Calgary

Hvis jeg ikke tar feil har Canada verdensrekorden i tog. Her måtte vi vente noen kilometer med tog før vi fikk krysse togskinnene.

Kristian på hjemmebane i Kicking Horse

Canadas svar på grønnsakssuppe

Peiskos på Rondo Motel

Kristian er fortsatt på hjemmebane

Highwaysafari, første del

Whitewater stilte med mye fin nysnø og formidabel skogskjøring

Mye artig lokalt øl i Canada

Lek og moro i Whitewaters skoger

Typisk lettvekterlunsj

Red Mountain skimtes så vidt fra Rossland, en trivelig liten by/ gate

Highwaysafari, siste del. Vi så også noen hjortedyr, en hare og et par byekorn, som tilsammen utgjorde en ubetydelig mengde i forhold til alle advarselskiltene som prydet veiene.

Uslåelig utsikt i Lake Louise. Dessverre var det ganske tynt med snø i anlegget.

Skue fra toppen av Lake Louise

Kamuflasje-Kristian tramper over brua i Roger´s Pass

Den flotteste dagen, rent værmessig, i passet

Kristian på vei opp mot Balu pass

For en nedtur!

Mat til en liten landsby servert som enkeltporsjon

Pynt hos Big Bend Café i Golden

En passe beskjeden frokost på Big Bend Café, der vi frekventerte ofte

Nytt påfyll i passet og ny tur. Her opp mot Hospital Knob.

Enda en ny dag og enda mer påfyll av snø. Det er til tider et kav å komme seg opp.

Turens og sesongens beste svinger! Dette ble vår siste dag i passet pga den økte skredfaren som kom med kraftig vind og enda mer snø

Ingen kommentar

Ingen kommentar her heller

Jeg stopper og ser meg tilbake. Turen inn i Asulkan var lang og flat, men utvilsomt verdt anmarsjen!

En pust i bakken siste dag i Kicking Horse

Kristian nok en gang på hjemmebane

En siste hilsen fra Kicking Horse

Oppholdet ble avsluttet med en sightseeingdag i Calgary

Også i storbyen kan de å lage øl

Mitt soverom de siste par nettene i Canada

Dette var en av mine favorittdager på turen, i Whitewaters hvite skoger

Og dette skulle altså gjøre meg mettet på skikjøring. Jeg vet ikke hva jeg egentlig hadde trodd. At jeg hadde forandret meg? At jeg denne vinteren plutselig skulle synes at en treukers ferie var en lang ferie? Og at det fikk holde hva gjaldt skikjøring? Det er ikke godt å si. For det å være omreisende skiturist er vel det man kan kalle det gode liv uten å ta for hardt i. Det er i det store og hele en svært bekymringsløs tilværelse. Den største bekymringen jeg kan komme på at vi hadde var at vi måtte velge hva vi skulle spise til middag hver eneste dag, og ofte med påfølgende bekymring om å aldri skulle bli sulten igjen etter en fullgod nord-amerikansk middagsporsjon.

Her på flyet serveres den sedvanlige mini-maten, som jeg ubegeistret trykker i meg, med visshet om at jeg kommer til å være sulten på både mat og skikjøring når jeg kommer hjem igjen. Godt det fortsatt er vinter og at varslene lover mye snø de neste dagene!

#ProtectOurWinters