Giro di Sardegna er i gang, men øya har slitt med å overbevise, til tross for våre lettbegeistrede vesen.
Veien ut av Olbia var krydret med for mange mennesker. Menneskene i seg selv var vel strengt tatt ikke så veldig problematiske. Hovedproblemet var at de hadde satt seg inn biler, på motorsykler, og i andre farkoster som kostet forbi oss. De fleste hadde det tilsynelatende ganske travelt også, og ikke en sjel hadde investert i en koselig, stillegående elbil.
Uten å utbrodere utfarten nærmere, kommer det vel greit fram at det initielle møtet med Sardinia ikke var udelt positivt.
Heldigvis lettet morgenrushet utover dagen og det ble litt lettere å være til som syklist. Om det skyldtes klokkeslett eller geografisk strategi, har vi ingen intensjon om å finne ut av. Vi bare kjører all-in på at det ikke trenger mer research.
Når jeg nå har nevnt strategisk posisjonering, er det ikke til å unngå å fortelle om dagens satsing. I går ettermiddag, etter 6,5 mil tilbakelagt på sardinsk underlag, tok vi en ferge ut på en enda mindre øy. Planen var god den, men ikke skuddsikker. Vi skulle nemlig på stranda i dag, og hva er vel da bedre enn å våkne til regn og tordendrønn?
Heldigvis er ikke Syden som nordiske land. Her trenger det ikke regne hele dagen, eller uka, selv om noen skyer bestemmer seg for å komme seilende og slippe noen dråper.
Og skyforflytning har Sardinia og øyene her omkring, vist at de er gode på, for vind er også en spesialeffekt det er nok av! Den kommer i rimelig kraftige kast fra sørvest, så den som vil kan jo få gjette hvor vi har tenkt oss. Joda, vi skal sørvestover vi. Men selv om været og trafikken er noe vi lett kan klage over, var mye glemt da ettermiddagen kom med strålende sol, vi fant litt mer øde veier og så mange nydelige strender at det ble vanskelig å velge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar