Det er ikke til å komme unna at kulinariske opplevelser har et svært stort fokus i dette landet, og heldigvis er det viktig å få i seg nok næring når man legger milevis med bakker bak seg som del av den daglige praksisen.
Turen i dag gikk fra Volterra til Castellina i Chianti via San Gimignano, som naturlig lunsjpause. Men vi var ikke alene om å tenke at San Gimignano var et naturlig stoppested. Jeg er fullstendig klar over at vi et er turister selv, men det gjør ikke andre turister mer stas av den grunn.
Byen, en utvilsomt fascinerende middelalderby, plassert på en bakketopp, som seg hør og bør, var pakket til det usjarmerende med omreisende inn- og utlendinger. Til vår fordel var folkemassene i stor grad styrt av vimpelviftende guider, så vi fikk sidegatene mer eller mindre for oss selv. I en slik en, inntok vi en forlenget lunsj. Vi gjorde riktig nok et tappert forsøk på å begrense tidsbruken, men vi ble stoppet av en tordenbyge, så da kan vi ikke klandres for å heller nyte en ekstra kaffe og grappa på huset.
Vi kom oss videre da tiden var inne, tråkket oss avgårde i noen mil før vi ble narret til å stoppe på en vingård oppe i bakkene for å smake på vinen de produserte, blant annet en Chianti Classico og en super-tuscan. Ingen dum idé det, selv om det ble en tung siste mil for å nå dagens mål.
Dagens diskusjonstema har volvert rundt italiensk smak. Maten og vinen er det ingen verdens ting å si på, men når det kommer til stilen og valg av innredning er det mye å snakke om! Her er et representativt utvalg dekorerte vegger, i en ellers flott restaurant, med julestjerner, vinflasker, capser, ymse kunst og grelle lys og farger i et herlig sammensurium.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar