I grenseland - Camp 3

Nå har vi vært på tur i tre dager. Å påstå at det har vært tre begivenhetsrike dager, er ingen overdrivelse.

På dag 1 skjedde det for så vidt ikke noe voldsomt oppsiktsvekkende, men da var det å endelig være på langtur igjen, nok til å skrive hjem om.

Men oppdateringen fra i Camp 1 har på mystisk vis forsvunnet et sted på veien fra min mobil til det store internettet. Måtte sende over russisk nett, så det kan jo ha noe med saken å gjøre. 

Her er camp 1 akkurat rigget, og selv om det er nesten tre år siden Atle og jeg rigget en camp sammen sist, satt det i fingerspissene hvem som skulle gjøre hva. Rutiner er flotte å ha på tur, ingen trenger å forklare, eller forsvare, for den saks skyld, hvorfor man gjør som man gjør. Man bare gjør ting slik de skal gjøres.

Vi har hatt mye å gjøre med kamuflasjekledde menn på denne turen, på godt og vondt. 

Vårt første møte med landets voktere var på Gjøkåsen, som var startsted for turen, hvor vi fikk kaffe og et lykke til på ferden, før vi la i vei.

Et kort stykke på vei traff vi på et par grensejegere på tur som stoppet for å slå av en prat. Til forveksling lik de mange grønnkledde jeg betraktet på litt lengre avstand for en måneds tid siden i Kabul. Snøscooteren var eneste klare forskjell før de begynte å prate. De viste seg å være riktig så hyggelige, og han ene møtte vi igjen på Treriksrøysa dagen etter, der han og kollegaen satt med kaffen klar til oss. 

Vel oppe ved Treriksrøysa etter et klyv, som selvfølgelig var mye brattere enn bildet tilsier. Fun fact om dette stedet er at det er det eneste stedet i verden hvor tre tidssoner treffes.

Skikkelig påskestemning med kaffe på kjelen og pølsegrilling. Legg merke til kaffefilteret, som visstnok er et gammelt grensejegertriks.

Etter en god pust i bakken, bars det videre over til Finland, og det over stokk og stein. Ski og pulk er fine hjelpemidler, men turen ut av Norge og et stykke inn i Finland, var i grenseland av hva pulkene ville være med på. Jeg kan melde om at de finske skoger ikke bare er et begrep, men en faktisk greie de har har oppe.

Fornøyd med å være i Finland, og å akkurat ha funnet første tegn til finsk bosetning, og fraflytning. 

Etter å ha slått camp igjen, andre dag, fikk vi et overraskende besøk. Det var de finske grensevaktene som kom på oppdrag fra Norge for å finne oss! Det var nemlig mistanke om at vi hadde gått over grensa til Russland, så vi måtte gi fra oss alt av personalia, og bedyret i samme anledning vår uskyld. Men det kan ikke ha hjulpet nevneverdig, for i går ettermiddag fikk jeg telefon fra grensevakten om at forholdet (et skispor, nærmere bestemt en tupp eller bankende på ei ski, hadde vært 30 cm over grensa til Russland) var anmeldt med oss som mistenkte. En helt absurd, og veldig alvorlig situasjon å havne i.

Dagen i dag, foruten den nevnte telefonsamtalen, har vært riktig så fin. Det har flatet ut, været har vært pent, men litt skiftende og vi har gått langt. Hadde egentlig planer om å loggføre dagens distanse hver dag, men vi er best på å måle i luftlinje, og det er ikke mye verdt når man går en stor 'V' den ene dagen etter den andre. Men som sagt, i dag har vi gått langt.