Nå har påska meldt sin ankomst her oppe i nord, og den omfavnes! Siden vi fortsatt har noe som kan betegnes som altfor god tid, har vi det ikke travelt med å komme oss avgårde. Nå sitter vi i solveggen på Jotka fjellstue, hvor vi også har overnattet, nyter livet, drikker kaffe og underholdes av de andre gjestenes stress med å komme seg på tur.
Og når man skal på tur er det viktig med riktig fokus. Og mat føles ofte som både viktig og riktig, det er ikke til å stikke under en stol. Her på huset tørker de sitt eget reinskjøtt, som er ettertraktet vare. For en snøscootergjeng, som returnerte etter en liten halvtimes kjøring, ble dette kjøttet så viktig at sønnen ble igjenglemt! Men sønnen viste seg å være såpass viktig at de hvertfall tok seg bryet med å snu!
Siste natt i telt oppe på vidda var, som natta før, en vindfull affære. Men heldigvis har vi vært ute i langt kraftigere vind tidligere, så vi gjorde oss ikke mye av det. Vidda bydde på sol og minusgrader i nydelige omgivelser, og det er ikke mer som skal til før det er trivsel og glede.
Å komme og ta inn på ei koselig fjellstue er også noe for seg. Det er luksus. Rett og slett. Fyr i peisen, hjemmelaget, kortreist gourmet, hjertelig vertskap, en solvegg med faktisk sol i og god stemning. Jotka har alt dette, og er den desidert triveligeste hytta vi har vært innom her i Finnmark. Det er riktignok den eneste vi har sovet på, og det hadde nok også vært et bevisst valg hadde vi visst det vi vet nå på forhånd. Flaks, kalles vel det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar