I grenseland har vi lært oss å trø varsomt. Lovlydighet er en dyd, og den tar vi på alvor.
Hva det stoppskiltet gjorde der ute i skogen, var ikke godt å si. Men like fullt, vi tok det på alvor.
Men dess nærmere grensa vi kom, dess verre ble det å vite hvordan man skulle forholde seg.
Men dess nærmere grensa vi kom, dess verre ble det å vite hvordan man skulle forholde seg.
Og her strandet vi. Vi hadde tatt oss fra den ene sida av Finland til den andre, gått Lappland på langs i stadig motvind og i lappekastmønster. Lappekast sies å ha blitt oppfunnet av samene, så det passer jo riktig så godt, selv om de er bedre kjent som kick-turns på moderne norsk (slik man går sikk-sakk opp bratte fjellsider).
Vi strandet kun i noen timer før vi tok oss over grensa til fedrelandet, og har nå tatt inn på flott hotell i Karasjok, hvor vi flotter oss.
Vi strandet kun i noen timer før vi tok oss over grensa til fedrelandet, og har nå tatt inn på flott hotell i Karasjok, hvor vi flotter oss.
Vi har til og med vaska oss. (Dette er altså et klassisk før-bilde.)
Rene og pene skal vi melde oss til politiet i morgen, og forhåpentlig starte på sjarmøretappen Karasjok-Alta, som gjerne omtales som Finnmarksvidda på tvers.
Rene og pene skal vi melde oss til politiet i morgen, og forhåpentlig starte på sjarmøretappen Karasjok-Alta, som gjerne omtales som Finnmarksvidda på tvers.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar