Nå kan turen starte!

Det har vært et hektisk ett og halvt døgn for å få alt på plass til avreise, men det er sånn det skal være. Sånn det må være. For jeg kan ikke ikke ha det travelt. Det er min lørdagsmorgen et bevis på. Jeg skal ta flybussen i otta, nærmere bestemt kl 0603, og står opp litt over fem for å ha god tid. Men hva skjer da? Jo, jeg ser jeg kan rekke bussen som går før, uten å ha det særlig travelt. Men det viser seg å ikke være helt sant, for bussen før går ikke et kvarter før, den går en halv time før! Men jeg ser jo at det er innen rekkevidde, og stresser på sånn at det går akkurat!

Det viser seg imidlertid at det var et meget godt valg, for den ekstra tiden på Værnes kom godt med. Jeg rakk akkurat å gi makkverket av en oppakning en siste touch-up før innsjekk, og fikk plassert livet mitt for de neste to ukene på båndet, før inntoget av turister kom og lagde kø ut døren og nedover veien. Så det viser seg at stress må det være, for hadde jeg valgt å ta bussen jeg skulle tatt, ville jeg måtte snike, eller sjarmert meg fram, som jenter ofte kaller det, for å i det heletatt ha rukket flyet. 

Det å få med seg alt man skal ha med seg på tur er en vitenskap. Det skal være akkurat passe, ikke for mye og ikke for lite. Gjennom år med turer bak seg samler man opp mye, i alle fall har jeg gjort det. Det meste er kjekt å ha, men ikke alltid nødvendig. Utluking av hva man ikke trenger for akkurat denne turen, er det som vanligvis tar meg mest tid. Ta for eksempel medisiner. Hvilken sykdom eller plage er det sannsynlig at en av oss får mens vi er ute på vidda? På ekstreme turer tar man med alt fra Compeed, ibux og sportstape til penicillin, sysett og morfin, men hva er worst-case i Finnmark, og hvor lang tid vil det ta å få hjelp? Det er viktige ting å ta stilling til, så da må det nødvendigvis ta litt tid å finne noe man håper er en fasit. Her er utvalget jeg plukket det nødvendigste fra, som fikk plass i en liten pose.

Men nå er vi altså kommet til Kirkenes. Vi har fått all bagasjen, til alt overmål, for at bagasjen til Atle kom fram er en saga i seg. Han reiste Kuala Lumpur-Jakarta-Abu Dabi-Amsterdam-Sandefjord (fordi han bomma)-Oslo-Kirkenes! Etter ankomst har dagen gått med til å kjøpe det vi ikke fikk med oss på flyet ved å tråle Kirkenes på kryss og tvers, og på kryss igjen, og vi har lagt en ruteplan! 

Planen er i grove trekk å ta oss til Pasvik, krysse over til finnene og etterhvert peile oss inn på Karasjok. Når vi kommer dit, får vi se om det gjenstår noe tid sånn at vi kan fortsette til Kautokeino eller Alta, eller om flyet da går derfra.