Meg og de søtti sjørøverne

Og så var jeg ute igjen, langt til havs. Det er her de strie dagene i livet mitt skal være. Det er dette som er hverdagen min. Sammen med en mannsterk gjeng, bokstavelig talt. Ekte sjørøvere er de vel kanskje ikke, men de er i samme bransje.

Et siste glimt av Kvitebjørn fra Floatel Superior før demobilisering, rett etter autolift på gangbrua 

Jeg har jobbet på Kvitebjørn i trekvart år, men dette er min første tur med kontor- og køyeplass på plattformen. Tidligere har jeg bodd på Floatel Superior, og så å si kun vært utendørs på Kvitebjørn. Så de første dagene har jeg brukt til å bli kjent med mitt nye andre-hjem. 

I dag testet vi livbåtene, som byr på dårlig bevertning og kummerlige forhold

Men tilbake til mine kjære samboere her ute. Hadde tenkt å finne statistikk på hvem de er, type alder og kjønn, men så langt har jeg ikke kommet. Anslagvis vil jeg påstå at den gjennomsnittlige Kvitebjørnborger er en mann på sub 50 som ikke er spesielt opptatt av kvinnekamp og den slags. Jeg kunne skrytt på meg å være spent på hvordan de hadde tenkt å feire kvinnedagen her ute, men det ville kun vært skryt. For jeg er ikke veldig overrasket over at ingen vil gå i tog. Selv om det jo måtte vært ypperlig lørdagsunderholdning, ble jeg møtt med latter. Makan!

Quizmaster i full sving med å lage lørdagsunderholdning

Rosa overskrift... Hvem kan ha vært på ferde?

Som et NB tilslutt må jeg nesten røpe at jeg glimtet hvertfall ett spørsmål relatert til dagen. Det er da noe!