En snøprinsesses dagbok

Blinkskudd fra i fjor i Japan

Sitter offshore og funderer over hvor det ble av vinteren. Jo, jeg er klar over at det har vært mye vinter mange steder. Det forteller Facebook villig vekk. Men for min del. Jeg har ikke hatt stort til vinter i år, og nå sitter jeg altså her ute i det blå, langt fra snø og fjell og ferieglede. Vinteren er selvfølgelig ikke over, men jeg frykter at jeg har snytt meg selv for pudderføret i år. For jeg innser jo at jeg selv velger hvor jeg vil være når. Bortsett fra når jeg må tjene til livets opphold da. Da må jeg være her. Sammen med denne karen som står og glefser i messa.

Kvitebjørn forteller om årets vinter mens jeg tar bilde

De få skiturene jeg har hatt i år, har vært på temmelig råttent føre, så lurer på om jeg faktisk brukte litt for mye av min tildelte skikarma i fjor. Hadde en uforglemmelig tur på Svalbard på vårparten, tidenes timing i Alpene på forsesongen, og ikke minst var jo Japan innertier. I retrospektiv modus kom jeg over dagboken jeg skrev i fjor til mine kjære kollegaer på laben på Siemens, som måtte sitte der og labbe rundt, mens jeg boltret meg pudderhimmelen. Passet på å sende dem oppdatering midt i beste arbeidstid, gjorde jeg og. Kjente jeg fikk smake min egen medisin nå, så deler det fordi det er et perfekt eksempel på hva man ikke bør gjøre hvis man er redd for at Karma kommer og biter en i stussen, fordi det er flåsete til gangs og litt fordi det er en og annen vittig betraktning om dette merkelige landet, Japan.

27. januar

Kjære dagbok. Nå sitter jeg på flyplassen i Tokyo med juiceflekker på genseren og en nyskadet iPad. Men synes ikke det har noe som helst å si fordi jeg kom akkurat at til å tenke på at jeg ikke skal på jobb imåra!

27. januar

Kjære dagbok. Nå er jeg framme i Niseko. Her er brøytekantene like høye som busser, og høyere skal de bli!:D

http://360niseko.com/blog/niseko-snow-report-27-january-2013/

28. januar

Kjære dagbok. I dag var jeg ikke på jobb. Ikke i nærheten en gang. Sto heller på ski, og det var det vel verdt! Det var så fint det! Det var helt fantastisk faktisk. Det var så mye snø at to personer druknet i den i går - bokstavlig talt. Dette er en gal, gal verden, og vi passer akkurat inn;D

29. januar

Kjære dagbok. I dag var jeg heller ikke på jobb. Det angrer jeg ikke på. Vi har skålet og jublet for det flere ganger i dag. Føles helt riktig og ganske viktig. Etter en tur opp på en vulkan med fabuløs kjøring ned igjen spiste vi pizza og drakk øl. God øl. Synes det er bedre enn kontor og lab tilsammen. Og så fikk jeg pannekaker og bacon til frokost. Helt greit det og. Japan er stilig, hvis jeg ikke har nevnt det før! Her stikker kelnerene og handler for deg hvis du trenger noe og så har de setevarmer i doringen! De har også powerful deodorization i do, samt dusj og føn!:-o Har ikke turt å prøve det ennå, men det blir! Nå er det straks duket for afterski. Merker at livet ikke går meg i mot:D

30. januar

Kjære dagbok. I går kveld, eller rettere sagt natt, skrev jeg jevnlig stikkord til dagens dagbok, men ser at notatene er helt ubrukelige! Gutta gikk opp til jägerprøven (med oss andre hakk i hel) og de førstnevnte hadde en stygg slagside i dag. Det toppet seg vel da RM spydde i gondolen! Jeg holdt meg selvfølgelig på matta, kjære dagbok, fordi det snødde noe helt hinsides!

Snøen fra i går var vel verdt å ditsje blant annet jobben for. Etter at de syke hadde kasta inn håndkleet ble det mye god kjøring! Fikk også lagt en genial plan for påska. Den innebærer en fantastisk tur. Håper han jeg skal lure med meg på tur trener hardt.

Også lurer jeg på om de på jobb fortsatt vil ha dagbok fra meg. Fikk så dårlig respons i går, kjære dagbok. Har egentlig mye å fortelle om i dag, men kan jo ikke trekke det ut i det kjedsommelige heller. Det mest oppsiktsvekkende jeg bidro med var definitivt å lage en slags snøengel face down uten en tråd. (Kom som konsekvens av et altfor varmt utendørs bad.)

Kommentarer fra mine stakkars ofre:

'Ja til oppdateringer! Nei til håning av vårt kjedsommelige liv her på jobb... '

'Vi ska itj vær nå dårliger enn det vi. Så imorra har vi nakendag, med et herlig innslag av Midel 7132,1stk forvirra polakk, 2stk sannsynligvis skremte brasilianere, Torkel (så fremt at ingen er syke hjemme) og mæ sjøl. Og det blir nok ingen snøengler facedown for å si det sånn. \o/'

31. januar

Kjære dagbok. I dag skal de ha nakentorsdag på jobb. Skulle ønske jeg var der. Men det er jeg ikke. Ikke i dag heller. Jeg brukte heller dagen på ski jeg, og det feires nå med dagens andre lunsj. Lite slår en gedigen aussieburger og øl etter at man har herjet i snøen hele dagen! Nå ble dagbokskrivinga avbrutt av tidenes tørreste vits som vi måtte skåle for (..for å i det heletatt klare å svelge unna) ;p Håper forresten at de har det varmt på laben i dag, og så gleder meg til bildeoppdatering!

ps. glemte å fortelle noe trist. Møtte en dårlig fotograf i dag og mista håndtaket til sekken min:( Håndtaket ble sist sett til lunsj på dette bildet..

'Har itj kunna vært en japse som tok bilde her hvertfall'

1. februar

Kjære dagbok. I dag er det fredag, tror jeg, men det blir ikke mer helg enn dette uansett, så jeg tar ikke fri fra skikjøringa, som jo er hverdag her. Skidagen i dag ble riktignok litt amputert av dårlig sikt, men dårlig ble den på ingen måte. Vi endte med å kjøre ut av skisenteret og ned på baksiden av fjellet. Der fant vi noen varme kilder å bade i:D Helt greit det og!

2. februar

Kjære dagbok. I dag er det katastrofale forhold. Det er så ille at jeg var den eneste som ville på ski! Jeg prøvde å friste med at vi kunne leie carvingski og regnjakke, men klatrehallen vant.. Kan for så vidt leve med det. I ettermiddag blir det spa og sushikurs.. Det er iallfall en midlertidig plan. Bra blir det sikkert uansett og det som er enda bedre er at det snør som et uvær nå:D

I går skrudde vi på tven. Så mye lys og lyd har jeg ikke sett på en gang siden jeg var i Las Vegas. Det var morsomt de to første minuttene. Etter det var det bare veldig slitsomt.

Det er mye annet i dette landet som på en god dag kan beskrives som uvant. Ta for eksempel snacksen. Vi kjøper noe som klart er i potetgullsjangeren og ender med ostepop som smaker honnikorn, usaltet potetgull og noen kuler som smaker en blanding av fiskeboller laget på fiskeslo i karrisaus og rumpe.

3. februar

Kjære dagbok. I dag skulle vi vært på cat-skiing, men det er rett og slett for stormfullt. Ille er det ikke for det er blitt kaldt igjen, OG vi har kommet oss ut på ski i snøkaoset!

Gårsdagen endte med at vi bestemte oss for å hive oss på alkoholbølgen inne i byen og kjøre daiko tilbake. Dvs at man får en taxi og to sjåfører og bilen sin med hjem. Det gikk ikke helt etter planen så vi tok to taxier hjem. Det neste som ikke gikk helt etter planen var at vi lot husnøkkelen ligge igjen i bilen. Lurt. To ble med den ene taxien tilbake mens vi andre sto ute i vinterstormen og ventet. Heldigvis fant vi et verktøysskjul å søke ly i:p Etter 40 minutt kom de tilbake med bilen!! For et sirkus!

Waiting for the rescue

Det eneste som kom godt ut av den taxituren var en såkalt god historie og at jeg sitter igjen med et litt rikere japansk ordforråd: Lefto og laito Altså, left/right - hvis det var noen tvil.

Noe annet som også er av ganske stor underholdningsverdi er å dusje offentlig. I dette landet skal man nemlig sitte på en bitte liten krakk foran et speil og dusje seg. Hele dusjsystemet er lagt opp rundt dette, så for en lang person er det ikke mulig å stå oppreist og samtidig dusje hodet. Krakken har også et fiffig lite fisehull. Iallfall tror vi det er det det er.

4. februar

Kjære dagbok. I dag har det bare snødd og snødd, og vi har bare kjørt ski ski ski. Og så har vi en bursdag å feire, så i dag er det dårlig med tid allokert til dagbokskriving. Men før jeg gir meg må jeg fortelle at jeg endelig har våget meg på å prøve dofasilitetene her til lands! Det tok sin tid å prøve alle knappene, men bedre underholdning på do skal du lete lenge etter! Har aldri ledd så godt og så lenge alene på do;)

Håper de andre koser seg på jobb, mens jeg drikker champis:D

5.februar

Kjære dagbok. I dag så det ut til å bli en dårlig dag. Uværet har virkelig meldt seg og nesten hele fjellet er stengt. For å gjøre dagen litt mer spennende og verden et litt mindre trygt sted, leide rampen seg brett og troppet opp i gondolkøa som var lengre enn et ondt år. Men det var det verdt. Det er så mye snø! Så latterlig mye snø! Og den er så usannsynlig lett at det er vanskelig å ikke kose seg glugg i hjel.

Ine med gopro og snøsprøyt, og Rolv Marius og meg i bakgrunnen

Jeg har egentlig ikke tid til lunsj i dag, men det har alle de andre så da blir jeg ikke gående sulten i dag heller.

6. februar

Kjære dagbok. I dag er jeg glad jeg er skikjører. Og jeg er glad jeg har tatt fri og dratt på ferie til Japan. Det er akkurat her jeg skulle vært i dag.

7. februar

Kjære dagbok. I dag holdt jeg på å glemme at jeg ikke skulle på jobb. Ikke det at jeg hadde tenkt meg på jobb, men det har kommet noe sedvanlig over det å dra ut på ski hver morgen. Pannekaker til frokost og varme kilder på afterski er også hverdagslig blitt. Det er fint, men litt dumt også. Tørr ikke tenke på hvordan det blir å komme hjem igjen. Blir nok som å få seg et kraftig slag i ansiktet. Men nå vet jeg ikke hvordan de har det hjemme heller da. Eller, å kalle laben hjemme er vel i drøyeste laget.. Uansett mener jeg bestemt at jeg ble lovet oppdateringer, men det har det vært smått med. Noen morsomheter/ viktig info og litt statistikk hadde jo vært veldig nyttig også, siden jeg skal jobbe der i åtte fulle arbeidsdager når jeg kommer hjem. Det kan jo hende at hver dag er en fest der også, sånn at jeg bare kan glede meg..

Vårt kjære fremkomstmiddel når ski eller skiheis ikke gjorde susen

Men når sant skal være sagt har dagen i dag egentlig ikke vært noen festdag så langt. Det blåste så mye at heisen begynte å plystre. Det likte de andre lite godt, så det ble en fryktelig kort skidag! Kjørte i et artig lite anlegg da, med bra skog å kjøre i og åpne varme kilder rundt omkring. Ganske spektakulært. Bare synd det tok slutt så brått.

POW

8. februar

Kjære dagbok. Først av alt må jeg bare beklage at jeg ikke fikk skrevet i går. Men det var egentlig bare for å være snill, alternativt for å ikke være slem.. (med de stakkars labrottene som måtte på jobb og ikke fikk ta del i en helt ubeskrivelig overordentlig fantastisk dag med meg og de andre apan i Japan.) En annen grunn var selvfølgelig også at jeg ikke klarte å få presset det inn mellom pudderkjøring fra en annen verden, kulinariske opplevelser og dupping i varme kilder på Hilton. Men nå er det helg, så da er alle fornøyde og blir sikkert bare glade på mine vegne. Og det som er best av alt er at snøen i dag overgikk gårsdagens med høye kneløft! Vi har hatt en så vanvittig fin dag at jeg har ikke ord. Det som er litt trist er at de andre dro i morges og det bare er Ingvild og meg igjen. Ja, trist for dem altså! Nå sitter vi på bussen og har afterski med øl og gode greier. Her er det klasse!

Ingvild i en enestående skiheis siste dag, med meg hakk i hæl

10. februar

Kjære dagbok. I natt sov jeg i seng for første gang siden vi kom hit. Det var rart og litt skummelt. Vi delte vår bekymring for risikoen for å ramle ut. Heldigvis gikk det bra med oss. Kun dyna mi led den skjebnen i løpet natta. Skade til tross, jeg trekker konklusjonen at matter er oppskrytte som liggeunderlag.

Nå har jeg akkurat satt siste sving på japansk snø for denne gang. Nok en fantastisk dag med fresjt urørt pudder, og til og med innslag av litt booting opp på toppen bak anlegget som har vært avstengt en stund:D Måtte riktig nok ta turen alene, men det var det vel verdt! Ensom ble jeg uansett ikke. Det var langt flere ivrige sjeler i samme ærend enn jeg kan si jeg setter pris på. Skulle faktisk gjerne vært litt ensom der oppe og hatt snøen for meg selv! (..med unntak av at det alltids er greit med en og annen som kan komme en til unnsetning om ulykka er ute.)

Nå bærer det straks til Sapporo, hvor det er duket for snøfestival. Spennende.

Snø i uvante former i Sapporo

11. februar

Kjære dagbok. I dag skal jeg ikke på ski. Ikke på jobb heller. Det med jobben føles egentlig helt greit i dag også. Sitter i skrivende stund på et saktegående ekspresstog på vei inn til Tokyo. Hva er dette med at Japan er kjent for lyntog? Japan er også kjent for å være übermoderne, men gjett hva vi fikk høre da vi spiste middag i går! New kids on the block!! Ah, nostalgi! I tillegg hadde de en spå-automatdings på bordet som, når det kom til stykke, også var en tilkallingsak. Måtte jo selvfølgelig prøve alle knappene. Da ble det fart på sakene gitt. Ja, servicen er en annen her enn hjemme gitt. Måtte ta en telefon til SAS i går da vi plutselig oppdaget at de hadde bevilget oss 29 timer i Køben på vei hjem! Etter at motviljen hadde lagt seg og de hadde rukket å bygge et nytt fly til oss mens vi sto på hold (til en formue pr. min.), fikk de orden i sysakene og vi slipper unna med en normalt lang layover og kommer hjem nesten ett døgn tidligere.

Verdens travleste lyskryss

12. februar

Kjære dagbok. Nå sitter jeg og spiser frokost ved det som sies å være verdens travleste lyskryss. Hadde tenkt å telle mennesker, men rekker bare å telle noen få, så da er det liksom så liten vits. Jeg får bare tro på at tusenvis passerer hvert annet minutt og at det i løpet av dagen har over en million krysset gata! Tokyo er travelt, men veldig stille og på mange måter systematisk. Følte det som jeg gikk rundt i en stumfilm i går kveld. Er egentlig ikke så fryktelig stille, men innså plutselig at jeg forventer en hinsides bylarm med så mange lysende skilt med krusseduller jeg ikke forstår, høyt og lavt. Tuting er jo varemerke for asiatiske storbyer, eller egentlig byer generelt, men det er fullstendig glemt i denne byen.

I går kveld tullet vi oss fjonge signaturdrinker i femtiandre etasje med en brilliant utsikt over Tokyonatten mens nordmenn flest jobbet (eller hang ved kaffemaskina) hjemme. Jaggu er det forskjell på folk.

Japansk gravsted

14. februar

Kjære dagbok. Nå har vi endelig vært litt på vidvanke, ganske lost in translation, egentlig. Akkurat som bestilt. Det er mangt man kan gjøre feil, og vi tråkket nok i flere salater enn vi var klar over i går. Å gå seg bort på en gravlund er en ærlig sak, å ikke klare å kjøpe riktig subwaybillett, selv etter et voldsomt strev, er en smal sak, men å sitte på restaurant med gamle menn som stadig får en ny pike ved sin side, er en sak jeg ikke helt vet hva jeg skal si om. En underlig middagsopplevelse var det på alle måter. Kelnerne og kokkene ropte høyt i kor hver gang noen kom inn og maten vi fikk ville mulig ha mettet et spedbarn. Pengene vi la igjen for noen skarve gram fisk og litt rå, røkt løk med salt ville vært nok til å mette et middels stort u-land. (Men det sto for så vidt i stil til opptakten til det hele, som var sterkt preget av ekstravaganse av type spa, dyre cocktails og panoramautsikt.) Etter andre forsøk på middag og ny rekord i mottak av varme kluter på én dag - en dag full av kultursjokk, kronet vi verket med å ramle avgårde på karaokebar, til stor underholdning for oss selv!

Asias favoritt - karaoke

I dag har ting vært mer på det jevne. Jeg sett på sumobrytere som koster gulv, fått softis med bønner og kjørt heis i 36 km/t opp i verdens høyeste tårn. Det er da også noe.

Litt av Tokyo

15.februar

Kjære dagbok. Hjemreiser er kjedelige greier. Men drar man avgårde og har tenkt seg hjem igjen, er det vel strengt tatt et nødvendig onde. Nå er det bare å skynde seg å vende seg av med ekstrem høflighet (ikke det at jeg har vært utøvende part..), den overdrevne ekstraservicen på Tokyo's uptown toaletter som går alle andre do en høy gang, automatiske dører på taxier, fiffige greier som Eiffeltårn-ripoffs som er høyere enn originalen og erteposer til hodepute. Sistnevnte blir neppe savnet, når jeg tenker meg om.

Straks boarding nå, så da er det over og ut med denne ferien! Og over og ut fra meg ..i denne omgang:)

Eiffeltårn-ripoff - høyere enn originalen