torsdag 20. mars 2014

Jeg har et kjedelig liv. Jeg vet det bare ikke selv.


Tidligere i dag rotet jeg meg bort på internett, og kom over en artikkel som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal beskrive. Den er liksom interessant og tåpelig på samme tid.


Interessant fordi den inneholder påstander jeg ikke helt skjønner hvor kommer fra, eller skjønner hvor artikkelforfatteren vil hen med. Den er ekstremt kategorisk, uten å gjøre annet enn å rakke ned på gruppen ‘barnløse’ som en enhet. Det meste han lirer av seg er enten i en glidende overgang til det tåpelige eller renspikra tåpelig. Selvfølgelig synes jeg den er tåpelig. Jeg har jo ikke barn, og har derfor ikke skjønt det. Jeg har et kjedelig liv. Et dønn kjedelig liv, skal jeg tro denne skribenten rett. Og ikke nok med det, han poengterer også, i samme åndedrag, at jeg er fullstendig blottet for selvinnsikt. For jeg synes jo ikke at jeg har et kjedelig liv. Jeg synes jeg lever et fint liv, jeg. Men så godt det er å bli opplyst, da! Nå slipper jeg å leve frydefullt i min lille boble, intetanende om min egen ulykkelige tilværelse.

Jeg burde vel strengt tatt, tatt det i betraktning før jeg begynte å blogge om det kjedelige livet mitt også. Dummet meg ut, har jeg. Men, om ikke annet, må det da være underholdningsverdi i å lese om verden sett fra innsiden av en boble også. Eller hva sier du, Jarkko? Du leser ikke blogger, nei.

Men for alt jeg vet, har han rett. Jeg har jo ikke barn. Har aldri hatt det heller. Og unger er kule de, ingen tvil om det. Kanskje bør jeg bare skynde meg å bli gravid og bære fram et barn, sånn at jeg ikke kaster bort enda mer av min kostbare tid, hjelper til med befolkningsveksten og får et morsommere liv.

Jeg liker ikke artikkelen, det kommer vel ganske tydelig fram. Og jeg kan jo tenke meg at jeg ikke liker skribenten heller. Men det er en annen sak. Utsagnene liker jeg. Favoritten må være der han skriver at de som ikke har et barn å elske, elsker gjerne jobben sin i stedet. Der har du meg. Vi får se om jeg kommer til å grine meg i søvn i kveld fordi at jeg må sove i min egen seng, ikke har barn som vekker meg tidlig i morgen tidlig, ei heller får være på jobb. Jeg må faktisk vente en hel måned før jeg igjen i del heletatt er i nærheten av å ha muligheten til å ta en ‘viktig avgjørelse på kontoret’. Vi får se hvordan det går.
Kanskje jeg lever for jobben. For min reaksjon på følgende utsagn, ‘Når par skyver planene om barn foran seg, skjønner de ikke hvor kjedelige livene deres er uten trassanfall, høylytt latter og rampestreker’, er at dette har jeg da nok av på jobb. Og det er jo det det er verdt å leve for.

Men nok om meg og min foreløpige barnløshet. Det er selvvalgt. Men Jarkko, hva med alle de som ønsker seg barn og sliter med å sette dem til verden? De faller òg innunder kategorien din. De lever like barnløst de, som dem som velger det selv. Tror du de setter pris på hvordan du fronter din egen lykke ved å rakke ned på dem som er i en annen situasjon enn deg selv? Du burde skamme deg.

Mens du skammer deg, skal jeg fortsette i min sedvanlige tralt i mitt kjedelige liv. Vet ikke helt hvor ferden går, men det skal den som leser om det kjedsommelige få vite.

Festlig artikkel på mange måter, men det som virkelig forundrer meg er hvorfor denne mannen er så opptatt av å fortelle meg at jeg lever et kjedelig liv, et dønn kjedelig liv.




7 kommentarer:

  1. Jeg synes jo at dette gir mening.... Altså viss man som barnløs bruker friheten sin til "Filmer, fast-food og sex" og begynner å elske jobben sin i mangel på andre å elske... Så skjønner jeg jo at de må ty til barn for å fiffe opp tilværelsen sin. Men det var vel bare dumme tanker fra en kjedelig person til en annen :)

    - Birgit

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja, det er akkurat det det er! Men heldigvis kommer dere snart hjem, sånn at vi kan kjede oss sammen litt oftere:)

      Slett
    2. Kan jeg og Frida også få være med og kjede oss sammen med dere?

      Lars

      Slett
    3. Klart dere kan! Dere må bare love å bidra med kjedsommelige samtaler og hjelpe til å finne på kjedelig ting vi kan gjøre.

      Slett
  2. Jeg gråter meg i søvn hver dag jeg, bare med tanke på det kjedelige livet ditt... ;) Enn ha det så kjedelig, og ikke en gang forstå det selv... Her er det bare en ting å gjøre! Produser!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet ikke hva som er verst.. Men det er kjedelig å ha det kjedelig uten å vite det selv, hvert fall. Er jo sjanseløs ift å kunne gjøre noe med det også. Men jeg ser hva du skriver. Skjønner det bare ikke;)

      Slett
  3. Tusen takk for et befriende svar! :-) Jeg er selv ufrivillig barnløs fordi mannen min døde for et par år siden. Det var ikke slik jeg hadde tenkt at livet skulle bli, og jeg håpte jeg skulle finne kjærligheten på ny, men det har vist seg å ikke være så lett. Jeg er fremdeles ung (31 år), men de fleste jeg kjenner på min egen alder har begynt å stifte familie, som det så fint heter. Det er mange som dømmer meg - slektninger som forteller meg at jeg ikke må grave meg ned i sorgen, og at klokka tikker. Slike kommentarer sårer meg, og jeg blir provosert når en ubetenksom mann på toppen av det hele lirer av seg at livet mitt er verdiløst fordi jeg ikke har barn. Vel, det er som sagt ikke frivillig. Jeg skulle gjerne hatt barn, dersom mannen min fremdeles hadde vært i live. Men den gang ei. I et desperat forsøk på å finne tilbake til hverdagsgleden, har jeg gått til anskaffelse av en hund som bringer frem smilet i meg. Han venter på meg med logrende hale når jeg kommer hjem fra jobb, og er alltid glad for å få være med meg på tur. Vi har hatt mange fine opplevelser sammen, og vil nyte friluftslivet i mange år fremover. Uansett, igjen TUSEN TAKK for et motsvar til denne ubetenksomme mannen. Håper du får en strålende dag! :-)

    SvarSlett