lørdag 29. november 2014

Bugges Honda-vafler og Antarktis’ laveste fjell




Jeg befinner meg på et sted der det usedvanlige og ekstraordinære blir en hverdag. Sånn som i dag. Det er lørdag, og arbeidsdag. Men i dag gikk arbeidsdagen ut på å dra på utflukt, eller obligatorisk fellestur om du vil. Vi skulle se oss om og ta gruppebilde. Hardt arbeid kan det vel ikke sies å være, men det er ikke mye som er overlatt til tilfeldighetene når man skal på ekskursjon her til lands. Man skal være forberedt på ethvert tenkelig og utenkelig senario, med kulde og isolasjon som nisse på lasset.

Gruppebilder er faktisk hardt arbeid. Dette er ett av mange forsøk. Foto: Geir Nedgård

Her er alle med og alle se i retning av kameraet! Foto: Geir Nedgård

Men formålet med på dra på tur er som overalt ellers, nemlig å kose seg. Og der gjør vi det ikke så dårlig! Når man allikevel skal ut med alskens utstyr og motordrevne hjelpemidler, hvorfor da la vaffeljernet bli igjen hjemme?

På oppdagelsesferd i isformasjonene. Foto: Joacim Bugge

Her poseres det foran en brefront som går mot fjellene. Det kan da ikke være normalt? Foto: Geir Nedgård

Små mennesker i et mektig landskap

Foto: Joacim Bugge

Alternativ til den lille havfruen

Lengeløpstørrtrening. Foto: Geir Nedgård

Iskrystaller i bakken. Foto: Joacim Bugge

Snarvei gjennom isen
 
Etter oppdagelsesferd i et spektakulært, og for meg uforståelig, landskap, var det duket for rykende ferske vafler som selv rovfuglene sirklet seg inn på.


Rigging av vaffeljern

Luksus på tur!

Sørjoen, områdets eneste rovfugl, deltar gjerne på festen


Gode og mette, og etter å ha tatt nedre del av Buddamagen, en 700 meter høy vegg, i nærmere øyesyn, bega vi oss ut på bestige dagens høydepunkt, Stabeisen. 

Hit skal jeg tilbake å stå på ski!

Buddamagen, én av Trolls Topp 10-topper, ligger på toppen av veggen til venstre i bildet.

Stabeisen er kjent for å være Antarktis’ laveste fjell, og stikker bare rett over isen. Skal jeg tro de som utgir seg for å være kjentmenn her nede i vårt lille rike, rager toppen 1250 moh, og er den laveste toppen som har et navn. Primærfaktoren er det nok ingenting i veien med, men hva som er sannhet i dette, er ikke godt å si. Men fjellet var utvilsomt lite. Og det har jeg vært på toppen av i dag! Bestigelsen var en suksess.

 
På vei ned etter en vellykket bestigning av Antarktis' laveste fjell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar