Stakkars rike pike

Det koster å være kar, sies det, men det er jaggu ikke kostnadsfritt å være Kari Nordmann heller! I dag har jeg slitt med alskens i-landsproblemer, og sukket over hvor mye ting, man ikke vil bruke penger på, koster. Akkurat som nordmenn flest. Og det irriterer meg. Av og til lurer jeg på om jeg ikke tåler å være voksen.

Jeg rives mellom det at jeg synes synd på meg selv som må ut med alle disse utgiftene, og at jeg vet så inderlig vel at de aller fleste kommer som direkte konsekvens av valg jeg selv har tatt. Og jeg har da råd. Det er kun snakk om prioritering. Og hadde jeg ikke hatt råd til å betale for meg, hadde jeg kun hatt meg selv å skylde på.

Et yndet sted å bruke tid og penger?

Ta for eksempel service på bilen. Det må jo til, hvis man skal ha bil, og bil skal man ha. Det er et bevisst valg. Men makan til sure penger! Også så mange av dem da. Betale i bøtter og spann for noe man ikke ser en gang. Lite fristende å punge ut, altså, slik man jo må. 

Folk lurer på hvordan jeg har råd til 'all denne reisinga', og jeg innser at svaret er ganske enkelt. Det dyreste stedet jeg er, er hjemme!

Nei, takke meg til noe mer håndfast. For eksempel en PC. Det er det fint å bruke penger på. Et leketøy. Men igjen dukker det opp problemer. For min del har laderen gått i stykker, og det å skaffe seg en ny en har vist seg å ikke være trivielt. Betalte for andre gang for en ny lader i dag. Bestilt av de jeg kjøpte PCen av i sommer. Men suksessfaktoren var like lav som da jeg kjøpte en universallader som garantert ville passe. Laderen som passer virker å være en saga blott, sine seks måneder til tross. Og spør du meg, koster en lader mer enn den smaker.

Sliter fortsatt med datamaskina jeg til stadighet omtaler som mongomaskina

Og apropos smak. Neste gjøremål for dagen gikk ut på å skaffe litt mat til huset. For mat må man ha, i i-land så vel som andre steder, og gjett hva, det koster det også! Jeg valgte en butikk kjent for sin høye kvalitet på ferskvarer, og kjøpte flotte grønnsaker, frukt og urter til en like flott pris. Nødvendig? Vanskelig spørsmål. Det siste året har jeg vært mange steder der folk ikke makter å spise seg mette, der et måltid koster tilnærmet ingenting i norsk sammenheng. Men betyr det at vi ikke skal unne oss den luksusen som er så lett tilgjengelig?

Det kan diskuteres opp og ned og i mente, men for min del er det vanskelig å være nøktern om jeg ikke må, og synes at det å få pleie hos Lise Karine på Optimal Bevegelse, var vel anvendte penger, spesielt på en dag som denne. Vurderte å avslutte dagens utskeielser med å stikke innom en bensinstasjon for å kjøpe meg et forråd med flaskevann som et verdig punktum for dagens enorme pengebruk. Men klarte å motstå fristelsen, og håper på å legge igjen hvertfall de pengene et sted de er sårere trengt.