Kontraster og tidsklemme

Det er ikke alltid like lett å prioritere denne bloggingen. Det skorter ikke på historier, så det er ikke fordi jeg ikke opplever noe at blogginnleggene kommer spredt. Problemet er at denne så mye omtalte tidsklemma også har funnet veien hit. Til 70 grader sør og forbi. Ja, forstå det den som kan!

Tilsynelatende hastverk

Men forståelse er ikke så viktig. Jeg kan heller fortelle litt om hva tiden går med til når jeg sitter foran skjermen og klimprer på tastaturet for å meddele hva som har vært i gjære den seneste tiden.

Det morsomste er jo å starte med de ferskeste nyhetene, som er at Troll Station har fått en ny vår, selv om det å pynte på brakkebyen ikke er så morsomt i seg. Pussingen og flikkingen er til ære for Hans Kongelig Høyhet og hans kvinner og menn som står på trappene om kort tid. Det er ikke mangel på detaljplanlegging eller perfeksjonering, i den grad det er mulig, med et slikt gjesteoppbud. Så arbeidsdagene har kommet og gått, og fylt opp tiden før jeg har fått sukk for meg. 

Trolls nyankomne stolthet

Alt skal være rent og pent til kongebesøket. Ida fletter håret til MOF'en og Tommy vasker klær

Grundig rengjøring av stampen som skal stå til pynt de kommende dagene

Blekkulfaksjon under kraftstasjonen

Deponering av oljefat fylt med ulumskheter

Og oppe i alt det andre ståheiet har snøpetrellene fått kyllinger som jeg flittig har telt

Det har heller ikke vært fritt for kjøkkentjeneste. Dette er den flotteste kaken jeg har pyntet i hele år, til Trygve som fylte år (-ha! Det rimte.)

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg ikke har vært i veien for kokkene i det siste. Her lager jeg is i samarbeid med Chris med den sprett nye nitrogenen vi har produsert.

Mens de fleste er opptatt av hvilke stoler som skal settes hvor, om man skal bukke eller neie, eller om gardinene må strykes eller ikke, jobber KSAT målrettet med å kle på antennene sine

En naken antenne titter frem

Den nybygde radomen løftes på

Og straks ser ikke denne antenna dagens lys på en stund

Så da er det lille som blir igjen av døgnet kjærkommen fritid. En tid jeg tar alvorlig, og vier lite av til søvn. Men om man først skal sove kan man like gjerne gjøre det på den beste tomta i byen, som er Troll Bellavista Campsite, eller hva den endte med å bli døpt. Den har blitt reist i anledningen kongebesøket, og i går kveld stakk alle Trolljentene opp i lia og hadde ekstra mye fri i kombinasjon med testkjøring av teltleiren og dens fasiliteter.

Jentene rykker ut

Gjestecamp og ekspedisjonsmål

Testing av telt er en tidkrevende affære, og ølbrygging kommer heller ikke til kort i den sammenhengen. For et par kvelder siden ble jeg sittende i bryggeriklemme og røre i heksebrygget mitt i en god og lang evighet. Neglespretten Bortebryggeri har satt i gang produksjonen, og første kok står nå på gjæring! Snakk om begivenhet!

Kjøling av koket. En optimistisk meg.

Timer senere har jeg blitt kald, men brygget er lite samarbeidsvillig. (Legg merke til at ikke alle har de samme bekymringene, og at enkelte synes det er enklere å kjøpe øl i butikken.)

En annen begivenhet siden forrige blogginnlegg, er at vi har fått årets forsyninger. Noe så stas! For det er ikke til å stikke under en stol at jeg syntes at vi var inne i en litt dårligere periode på tampen av januar med surt vær og gammel mat. Når maten har gått ut på dato med flere års margin, skulle man tro at et par uker fra eller til ikke har så mye å si, men tro meg, de siste dagene før vi fikk nye rasjoner ble maten utgammal. Vi ventet oss nesten i hjel på at båten skulle klappe til kai. Men heldigvis holdt det litt rare visdomsordet om at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves det det lover. Båten kom, tippet lasset på shelfen og basket seg ut igjen til the Screaming Sixties.

Så dette på kjøkkenet i dag, og kan innrømme at jeg ikke ble ekstatisk, tross flott opprinnelse. Heldigvis er det umulig å si om dette ble til et måltid.

Ikke mange våget seg ut i dette været, men om sant skal sies var det strålende å være på tur

Og plutselig snudde alt seg som på en femøring. Ny mat, riktignok fra i fjor, alle de morsomme tingene jeg puttet i kasser i oktober sammen med påfyll av toalettartikler og mer og varmere klær, massevis av gaver fra alle de flotte menneskene hjemme, for ikke å glemme bryggeriet. Og forsyne meg vel dukket ikke sola opp til gildet også.

Søndagsfri

På langtur med stasjonsområdet i bakgrunnen

Én av mange puster i bakken. Denne nunataken har ikke noe navn, så vi måtte ta den i nært øyesyn for å finne ut hva den bør kalles.

Snart på toppen av Volkon. Mener å huske at vi var ganske fornøyde med det meste her.

Det har blitt mange turer på en sen høstkveld i magiske omgivelser den siste tiden

Tureffektivisering

Og sol er fint. Brilliant fint. Men sola skaper også problemer. Det er faktisk den som er roten til mye av tidsklemmeproblematikken. Selv om det lakker imot høst er sola lenge nok oppe til at leggetida blir ignorert og fjellene oppsøkt til fordel for husets fire vegger.

Etter leggetid

Det å komme seg ut er uvurderlig. Og det er lite som slår naturen her, og lite som gir mer energi enn å være ute (i hvert fall hvis man spiser sjokolade). Så om eneste mulighet til å stikke ut er i beste sengetid, så får det bare bli sånn. Sove får jeg heller gjøre til vinteren. Har hørt at det blir både mørkt og kaldt her da.