Sagaen om Trollguten og annen ramp på Troll

En tilfeldig steinhaug på ryggen mellom de populære turmålene Trollveikja og Trollkammen, da vi ikke kom oss opp på Trollguten den første gangen

Historien om Trollguten er ennå ikke ferdig skrevet, men etter to forsøk på å bestige den tilsynelatende beskjedne nunataken uten toppkjenning, fortjener den utvilsomt spalteplass. Første forsøk ble avbrutt før forsøket egentlig var i gang grunnet tekniske utfordringer. Med fire føtter og tre og et halv stegjern ble turen lagt om til fordel for improvisasjon, som mer eller mindre vil si det samme som å be om trøbbel. Andre forsøk ble vel også, strengt tatt, stoppet av tekniske utfordringer. Men denne gangen i form av overheng helt i toppen. Uten sikringsutstyr eller stige, som hadde tjent formålet, måtte vi se oss slått på målstreken.

Lars på vei oppover snøsida mellom Trollguten og Trolltinden i vårt andre forsøk på Trollguten

Noen spaner oss, men er ikke spesielt gode på det.

Hvis jeg ikke husker feil, er dette bildet tatt mens vi fortsatt er ved godt mot og toppen er nær

Nederlaget er et faktum og jeg er helt utslått. Foto: Lars Breistand

Hit, men ikke lenger. Med fjellstøvler, forbud mot å skade seg og mangel på stige er steinen i bakgrunnen en uforserbar hindring.

Nå er ikke det å nå toppen det minste viktig om jeg skal bedømme om turen var bra eller ikke. For turen var makeløs, og jeg har vel snudd mange nok ganger til å vite at det er sant som de sier: Turen er målet. Men mål eller ikke mål satt til side, er det vanskelig å la dette bli siste forsøk. Fjelltoppen står der, midt i glaninga, og er et skue i seg. Jeg har sett på den fra alle kanter og er ikke sikker på at det er umulig å ta seg opp på en fornuftig måte uansett hvilken rute man velger. Så det skal godt gjøres om jeg ikke tar turen igjen, da fra en annen kant. 

Fra venstre: Trollveikja, Trolltinden og den lille steinstabelen lengst til høyre er den så meget omtalte Trollguten. Tro det eller ei.

'Hvor vanskelig kan det egentlig være??'

Trollgutane

Ingen problem å nyte turen med denne utsikten

En velfortjent pust i bakken ved foten av Trolltinden

Trolltinden

Stabben er nok områdets mest fotograferte topp. Jeg er ganske sikker på at jeg tar et bilde hver gang jeg ser disse fjellformasjonene. Dette bildet er fra omveien etter første forsøk

Trollguten var ett av endagshelgens gjøremål, og siden jeg ikke har hatt fri på tre uker ble denne dagen fylt så til randen at jeg ikke kom meg opp i tide i morges. Ikke akkurat plan A, det. Men hvis det var helgestrabasenes skyld, er jeg tilbøyelig til å si at det var verdt det. Altså, jeg rakk å bli bedre kjent med Trollguten, men det var ikke det hele, for før turen, men innen samme minihelg tok jeg en svingom i skibakken og fikk med meg en dugelig drop-in på årets afterski med DJ ChrisCross på NILU-hjørnet, Trolls eneste ski-in utested, der det ble servert KSAT-glüwein og musikk for enhver smak. Og når jeg i tillegg fikk vasket klær, får mandag bare være mandag.

Fornøyd med å komme til toppen av snøen i skibakken

Per Morten, min eneste skikjørekompanjong på kontinentet, i kjent kamikazestil.

Afterski i kveldssola. Foto: Ulf-Gunnar Samuelsen

Chris lager all den lyden han makter

Lørdagens pokerkveld fanget i et bilde jeg blir glad av å se på. Denne seriøse gjengen spilte om et knippe sør-afrikanske rand.