fredag 4. juli 2014

Sykkeltur på Sardinia - snarveien til strandkropp? Siste og 14. etappe: Bosa - Alghero (ca 5 mil)

Vi fikk aldri helt taket på Sardinia, men vi er allikevel enige om at det har vært en fin tur,  bare for å ta det viktigste først.

Sykkeltur i Italia slår aldri feil! Hoppende glad over turen nå, som i 2007. Tradisjonen tro ble bildet tatt siste sykkeldag.

Syklene gjøres klare for retrett 

Siste etappe ble syklet fra Bosa til Alghero. Ruta gikk langs en dramatisk kystlinje, som det heter på fagspråket, og lignet mer på det Sardinia vi hadde planlagt å være på sykkelferie i. Det var riktignok for varmt, for oss stakkars nordboere, men vakkert var det. Vi hadde heller ingen motvind, så det er da noe, selv om vindstilt jo også kan skrives opp som en plage når gradestokken viser snaue 40 grader. Grunnen til at vinden glimret med sitt fravær,  var nok at vi brukte opp alt Sardinia hadde av den slags ganske tidlig.

Vi fulgte kysten fra Bosa til Alghero under giroens siste sykkeletappe

Uten å filosofere for mye over hva som gjorde at Sardinia ikke helt traff oss, velger jeg å tro at det kanskje ikke var riktig å dra dit vin(d)en tok oss, og at grunnlaget er lagt for en mulig revansj. Jeg ser heller ikke bort i fra at Toscana var en dårlig oppkjøring, der alt var som i en drøm. Det krever sin kvinne å ikke bli blasert av slikt. Men summa summarum er sykkeltur i Italia like strålende som alltid, hete og andre plager til tross. Hege uttalte på et tidspunkt at hun ikke kunne fatte og begripe at ikke alle gjorde som oss, og at hun i grunnen var umåtelig misunnelig på seg selv. Og Kristin og jeg var selvfølgelig enige.

Hvor går turen videre? Vinden og vinen hjelper oss å finne fram i Lonely Planet for Sardinia - en litt trå guidebok

Mye av det som ligger bak ideen om å sykle seg gjennom Italia, bunner i energiinntak og uttak. Alle som er glad i mat, og ikke vil bli bælfeit, skjønner hva jeg snakker om. Dere andre kan prøve å tenke dere til det, eller eventuelt spørre noen som dere tror at vet. Til tross for mang en mil i motbakke og med stri vind i mot, tør jeg påstå at vi kommer hjem bittelitt mer gladfeit enn da vi dro, og at vi innerst inne skjønner hvorfor.

Ny dag, ny frokost

Lunsj av det beskjedne slaget

Mellommåltid

Typisk forrett til en sen middag



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar