Tortur og fine dager sørpå

Stasjonen er overlevert, sola skinner nesten hele tiden og sommeroppgavene for en avdanket overvintrer passer meg perfekt.

I forrige uke fikk vi endelig dra på tur til Tor etter et år med masing i tide og utide. Utflukten involverte selvfølgelig en rekke viktige arbeidsoppgaver, men følelsen av å være på feriekoloni var ikke fremmed. Tor ligger øst for Troll og ved et fjell som huser et svimlende antall antarktispetrell. Selv om jeg har operert som profesjonell fugleteller, kan jeg ikke for mitt bare liv forstå hvordan noen har klart å anslå at det er åtte hundre tusen hekkende par ved Tor, men jeg kan bekrefte at de var mange.

Reisen dit var verdt turen i seg selv - et eneste stort kunstgalleri, med verker helt etter min smak. En hundre kilometer lang tur blir ikke lang når den går langs en uendelig rekke majestetiske fjell. Turen var så fin den, at jeg nesten har glemt at den hvite mann hadde smittet meg med forkjølelse fra nord, og at jeg var i ganske ubrukelig form store deler av turen.

Hverdagen på Troll er en ganske annen nå. Den er fortsatt ganske hektisk og jeg husker ikke så godt hva jeg har drevet med, men sushiverksted på lørdag med en hel del friske råvarer og japansk instruktør og brekurs i går har jeg fortsatt friskt i minne. Etter bestått refresher på breredning har vi nå grønt flagg for å reise til shelfen på årets første transporttur. Den gamle overvintringsgjengen lar seg ikke be to gang, så om få minutter er vi ute av dørene!