Gi piken en stav!

Ikke alle er like sportslige anlagt. Noen er direkte usportslige, og i dag ble jeg rammet. Men det tilhører heldigvis sjeldenhetene at skiopplevelsen spoleres av direkte sabotasje. Det hele startet med at jeg skulle gå stafett mot meg selv, og allerede i andre sving ble staven min knekt. Feil sted og feil tid, og dårlig oppførsel. Ingen tvil om det. Merker jeg har lagt opp til at dette skulle bli en lang historie, men det er vel egentlig ikke mer å si om den saken. Nå gjelder det bare prøve å lokalisere nærmeste sportsbutikk, og se om de tilbyr gratis frakt eller noe. For det hadde vært veldig fint å slippe å øve til paraolympics hele det neste året!

Men om så blir, så får jeg tåle det. Det er ikke det eneste som vil være annerledes med det å ta seg en treningstur, eller komme seg på tur. Man melder alltid fra hvor en går, som for så vidt ikke er så veldig uvanlig, men man må si fra om når man skal være tilbake og alltid ha med helst både satellittelefon og VHF-radio for å være sikker på å bli reddet om ulykka er ute. Halvveis i turen tar man også gjerne en sjekk-inn for å fortelle at man for eksempel har nådd toppen og gi generell status. Førstehjelpsskrin, GPS og scooterbriller skal også alltid med. Været kan snu fryktelig fort, og konsekvensene blir enorme om man ikke har tatt alle forhåndsregler. På fine dager som i dag, virker det mildt sagt overdrevent, men jeg har vært ute ei vinternatt før, og det har jeg ingen intensjon om å være igjen, uten at det er nøye planlagt.

 

Tur-whiteboardet fullt av viktig info

Sven melder i fra om at vi fortsatt er i live ved halvgått skitur

Gårsdagens terrengskøytetur på blåisen. Foto: Per Morten Aarak

Kamikase-Per Morten på vei ned blåisen på skøyter

En annen ting som også gjør friluftsliv litt annerledes her, er framkomstmidlene vi har til rådighet. For en byjente som meg er det voldsomt stas å kjøre scooter til skitrening, selv om scooterne av og til er litt vrange, eller beltevogn til fjellturen for den del, selv om beltevognene også kan være litt vrange. El-bilen, Vesla, er en genial terrengbil, så det skal ikke stå på underholdninga, selv om man bare skal fra A til B. Og apropos, jeg er sterkt tvilende til at kollektivtransporten er noe jeg kommer til å savne ved det såkalt siviliserte samfunnet.

Vesla gjør nytte for seg når vi skal i nærheten av luftmålestasjonen

Veldig fornøyd med lastsikringa, og kjøretøyet forøvrig

Per Morten hilser på Pingu

På vei hjem fra skitrening. Foto: Per Morten Aarak