Stillstandens år er påbegynt

Årets første skitur innebar litt bæring av skiene. Foto: Per Morten Aarak

2015 er året jeg skal være i ro. Jeg skal holde meg her. Hele året. Nesten, i hvert fall. For det blir desember igjen før jeg har en flybillett som kan brukes til noe. Jeg tror omtrent alle jeg kjenner lurer på hvordan det skal gå. Så da tenker jeg at det er sømmelig å rapportere status. Den gledelige nyheten er at foreløpig har jeg ikke fått kjenne tegn til ringvirkninger av min stasjonære tilstand på kroppen, ei heller har rastløsheten, som angivelig bor i meg, meldt seg. For her skjer det ting hele tiden, så anledningene for dødtid kommer spredt, om i det heletatt.

Helikopteret setter skapet der det skal stå, øverst på Nonshøgda

Før langtur ut på isen må helikopteret tankes. Kokk, brannmann og bensinstasjonsbetjent opererer den manuelle drivstoffpumpa mens piloten ser til at det går rett for seg

Inflight entertainment

Det nærmeste vi kom en nyttårsrakett var denne flotte landingsrøykdingsen

Skattejakten kan begynne

Vi får ikke grave i fred særlig lenge før helikopterbesetningen hiver seg over spadene. Det å grave snøhull er spennende også for sør-afrikanere!

Og jaggu fant ikke sjørøverne skatten vår

Knallhard jobbing, påske og nyttårsaften på samme dag

 

De siste dagene av det gamle året ble utnyttet til det fulle da det plutselig sto et helikopter nede på isen. Det kom fra den sør-afrikanske basen, et par hundre kilometer unna, og hadde med seg 6 geologiforskere som fortsatt roter i grusen som nabolaget har liggende strødd. Før helikopteret gjorde retrett, fikk vi benytte oss av maskina til å løfte utstyr opp på en topp i bakgården, samt til å ta en liten turné på Fimbulisen for å samle inn data og gi nytt liv til noen begravde loggere. Det brukte jeg arbeidsdagen min på på nyttårsaften, og kan på ingen måte si at det var uheldig at jeg måtte jobbe på årets siste dag.

Det nye året får sin fortjente velkomst

Etter en nyttårsfeiring som lagde nyhetsoverskrifter, var vi inne i det nye året. Året jeg har blitt spådd kjedsomhet og mark i rumpa. Jeg lar bilder med tilhørende bildetekst fortelle historien om mitt 2015 så langt, så får jeg heller komme tilbake å skrive ferdig, og eventuelt korrigere historien etter som året skrider fram.

Tur til Jutulhogget første nyttårdag. Vi var ikke ute på hver eneste pynt, men det var heller ikke langt unna. Foto: Stein Tronstad

Stein nyter utsikten

Ingen topp får stå ubesteget

Meg på luftetur. Foto: Stein Tronstad

Look mum, no hands! Foto: Stein Tronstad

Det er mye spennende stein å utforske i Jutuldalen..

..og mye artig klyving. Foto: Stein Tronstad

Det synes Stein også..

En veldig spennende stein i Jutuldalen: Tommelen. Jeg gir den tommel opp! Foto: Stein Tronstad

Andre nyttårsdag var det klart for brekurs. Her stikker vi etter en sprekk radaren har fanget opp.

Vi fant sprekka, gravde opp og stakk nedi den

Foto: Stein Tronstad

Ida gjør seg klar for selvredning

Mye fancy pynt under snøen

Tredje nyttårsdag (hvis det er noe som heter det) avanserte vi og rigget taljesystem med forhøyet løftepunkt. Foto: Stein Tronstad

Fjerde nyttårsdag (jeg fortsetter å telle) var den store Trollkamdagen. Det hadde kommet oss for øret at postkassa var borte, og fjellet saumfart. Jeg hadde ikke vært der tidligere, så da blånissene jeg var på tur med fant målet etter grundig leting, var gleden over måte stor

Etter at funnet ble meldt til stasjonen, reiste nok en delegasjon ut for å ta del i opplevelsen

Trollveikja var dagens andre 'topp', og jeg kunne endelig spenne på meg skiene som jeg hadde drasset med meg over stokk og stein (mest stein). Jeg pryder bildet i liten helfigur. Foto: Per Morten Aarak

Her er det mange snøflekker å kjøre på, så det ligger an til  å bli et godt år