|
På vei ned fra Trollveikja. Foto: Stein Tronstad |
Tyngdekrafta jobber stort sett imot en. En litt teit påstand kanskje,
men jeg mener den stort sett holder enten man vil opp eller ned. Opp er
slitsomt, det sier seg selv. Men ned kan være vel så utfordrende om man ikke
skal la seg falle. Og det er veldig ofte man ikke skal la seg falle. Spesielt
her hvor ekstremsport er fremmedord og skader er forbudt. Da hjelper det ikke
akkurat at tyngdekrafta er ekstra stor her. Du tror kanskje jeg tuller, men det
er faktisk sant. Alt jeg har skrevet til nå er sant. De som har gått på skole i
Norge og har sånn passe hukommelse vil vite at man blir trukket ned med en
akselerasjon på 9,81 m/s2.
|
Jyri forklarer hvordan objektene faller |
Her er historien en ganske annen. En så annen at vi har en målestasjon
for å måle tyngdekrafta. Jeg kunne utbrodert i det vide og brede, men jeg skal
prøve å fatte meg i korthet, og kan med det samme røpe at tyngdekrafta her i
omegn er sånn omtrentlig 9,82360733 m/s2. En finne ved navn Jyri
inntok Finnebu i desember og brukte en måned på å fastslå størrelsen på den
motarbeidende krafta ved å bruke sine ultrastabile instrumenter, deriblant en
helium-neonlaser med 1/3600 grads nøyaktighet og en rubidium atomklokke som utvilsomt
er ganske så punktlig.
|
Atomklokka som sørger for at tiden blir fulgt |
|
Det er aldri dumt med en analog realitetssjekk, her i form av en pålitelig trykkmåler |
|
Sven hjelper til å sjekke at instrumentet står beint ved hjelp av en laser og litt alkohol, av alle ting |
Eksperimentet gikk ganske enkelt ut på å finne ut hvor
fort et objekt faller i vakuum og trekke fra andre irriterende faktorer som
tidevannskrefter og menneskelig slurv. Mens han var her plukket han hele
oppsettet sitt i fillebiter og satte det sammen igjen fire ganger for å være
sikker på å eliminere seg selv som faktor. Objektet brukt cirka 0,2 sekund fra
topp til bunn hver gang, og vips har vi fasiten som tilsier at vi er en smule
tyngre her enn hjemme.
|
Våre sør-afrikanske venner med ski på beina for første gang |
|
At tyngdekrafta gjorde seg gjeldende er kanskje ingen stor overraskelse |
|
Cam tar en liten pause når hun allikevel ligger der, og benytter anledningen til å ta noen bilder |
Med tyngdekraft som tema, står jeg ganske fritt til å blande inn hva
det skal være av høydepunkter fra den siste tiden, for det er ikke stort som
kommer seg unna den. Og i den forbindelse er det nærliggende å ta med en gjeng
med sør-afrikanere på ski for første gang, vise noen bilder fra en luftig
klyvetur i hagen (jeg presiserer: Uten fall), nevne at det er greit å sondere
områder man skal ferdes i for bresprekker, der tyngdekrafta kan være påfallende
plagsom, samt vise fram flyet som dumpet nedom for en ukes tid siden. What
comes down, must go up, eller hvordan var det der? Vi sendte Jyri
og et par
andre stakkarer hjem igjen, mens vi fikk påfyll av en hel hærskare av
artigkarer fra nord. Vi er nå i overkant av tretti på stasjonen, så vi håper på
å få bystatus før 10-årsjubileet om drøye tre uker.
|
'The Swedish way of skiing is so much easier, and the only way we can beat the Norwegians' - sitat Sven |
|
Sven instruerer i svenskeski |
|
Det er ikke alltid like lett å huske å slippe tauet om den foran en faller |
|
Gjengen i fin driv nedover flystripa |
|
I min egen bakgård på vei opp på Trollveikja, en kveldstur i bratta. Foto: Stein Tronstad |
|
Stein tar av stegjern og gjør seg klar for de siste høydemeterene |
|
Luftig og vakker utsikt (hvis dere ikke ser det uten å lese bildeteksten) |
|
Trollveikja. Foto: Stein Tronstad |
|
Stein starter på returen |
|
Ved veis ende på en bresprekksonderingsrunde på baksiden av Grjotfjellet |
|
Flight 3 følger mine direksjoner (gitt ved hjelp av bordtennisracketer) til Gate 1. Foto: Jyri Näränen |
|
Utsikt fra Troll Airfields kontrolltårn ved avgang Flight 3 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar