onsdag 31. desember 2014

Oppdrag Budda



Full utrykning i Jutuldalen. Foto: Stein Tronstad

Alarmen gikk andre juledag. Riktignok ikke uanmeldt, men hva som ventet var av ukjent karakter. Det vi visste var at vi måtte ta aksjon.

Et yndet øvelsesscenario dukket opp. Vi fikk oppgitt et sett koordinater som etter sigende var kommet fra én av teamets nødpeilesendere i et området hvor to av våre var på tur. Det var selvfølgelig ikke mulig å få kontakt med dem, så en utrykning var på sin plass.

Jeg rapporterer til sentralen i 'Tromsø'. Foto: Stein Tronstad



Vi tok oss fram med beltevogner så langt det gikk, og da vi var klare for å klyve opp i ura, kom katta ut av sekken. Vi skulle berge et oljefat som hadde stått trygt og godt halvveis oppe på Buddamagen til skrekk og advarsel i en årrekke, etter en nesten fatal fjelltur og påfølgende redningsaksjon.



Fatet tommes over på kanner for å muliggjøre evakueringen

Rigget og klare til å ta fatt på nedfarten.
Foto: Stein Tronstad

Joacim Tønnebærer Bugge. Foto: Stein Tronstad

Ida Pakkesel Asklund. Foto: Stein Tronstad

Det er for oss et mysterium hvordan tønneplasseringa i sin tid gikk for seg. Litt sånn som med pyramidene i Egypt. Foto: Stein Tronstad

Foto: Stein Tronstad

Bårebærerne tar seg en velfortjent pust i bakken

Dagens fangst sikres

Å berge det tilnærmet fulle fatet, som vektmessig var lik en budda i seg, var bra på så mange måter. At det var en god øvelse med tanke på å få en virkelighetsorientering i forhold til hva det vil si å bale med ei tungt lastet båre i ulendt terreng er én ting. En ganske annen ting er at det var på høy tid å få klenodiet kondemnert, for fatet var faretruende nært å bli oppført som kulturminne, og sort gull på tønne hører ikke hjemme oppe i fjellheimen. Og bonusen ved det hele: Vi fikk en dag i felt!

En strålende fornøyd sikkerhetsleder etter endt aksjon

Siden det var litt igjen av dagen, var det duket for en bonus. Vi stakk vi ned i en bregryte for å sjekke noen rapporterte sprekker. Foto: Per Morten Aarak

Området sonderes nøye. Foto: Per Morten Aarak

Heldigvis var det bare snakk om luftlommer i breen, og ikke dype sprekker, som fryktet.
Foto: Per Morten Aarak


Dagen i felt er over, og vi setter snuten hjemover



lørdag 27. desember 2014

Det lyser i stille grender



…og det er kanskje den største utfordringen vi har i streben etter julestemning. For julestemninga har ikke vært til å ta og føle på, selv om vi har tilrettelagt etter alle kunstens regler. Vi har bakt pepperkaker og lagd tro kopier av bygninger i omegn av pepperkakedeig, brent mandler og hatt sukkersjokk. Vi har pyntet og vasket, vasket oss og pyntet oss, hørt på julemusikk og så å si vært i kirka. Vi har spist ribbe, pinnekjøtt og lutefisk, heist flagget og hørt kongen tale. Med andre ord, det har vært jul, og det har vært stemning. Så jeg sier meg godt fornøyd med det. Det får heller bare være at julestemninga ikke er som man er vant til, vintermørket har glimret med sitt fravær og at nissen ikke rakk innom. 

Vi har stoppet ut og pyntet Pingu for anledningen

En noe skeptisk kokk har overlatt kjøkkenet til KSAT som disker opp med førjulsbacalao og topp stemning

Imens KSAT deler poteter, gjøres det julerent oppe på fjellet

..og dusjen blir stelt i stand og klargjort for storinnrykk

Hjemmelaget marsmallows er faktisk enda morsommere enn det ser ut til!

En av årets julehit: Troika à la Ida

Juleverksted! Er det noen tvil?

Per Morten ville egentlig bygge renseanlegget, men dro til og lagde hele stasjoenen

Pepperkakemenn og pepperkakekoner, akkurat som hjemme

KSAT bygger en satellittantenne

..og jeg synes det da er på sin plass å lage en radom som kan beskytte antenna, på én...

..to...

..tre!

Eva lager konfekt

Sydlandsk julestemning

Jon Hugo setter standarden for juletrepyntingen. (Legg merke til hvor godt gardinene gjør seg, og hvor god jobb de gjør med å holde lyset ute!)

Og de andre følger opp for å få vårt 2/3 juletre til å se best mulig ut. (Midtseksjonen er søkk vekk.)

Førjulsslag med Hund (en avart av Mattis, som jeg mistenker ble laget for at små barn skulle forstå)

Ken utøver førstehjelp. (Slipsknuten har visst ikke kommet til Sverige ennå..)

Videokonferanse med kirka i Longyearbyen på julaften

Jul i stua

Planlegging av bordplassering

Og så var det klart for julemiddagen

Julemiddag!

Vi klarte ikke spise nok julegrøt til lunsj, så mandelen ble med over i riskremen, og grisen fikk endelig en vinner.

De store gutta lærer meg hvordan biljard ikke skal spilles

..og hvordan de mener det skal spilles

Det er uunngåelig å tenke på de hjemme på jula, og heldigvis har vi telefon. Jeg får ønsket god jul, takket for gavene og fortalt om hvor god jeg har blitt til å spille biljard.

God jul!