Lurer på om kongen liker mørk sirup

For mørk sirup har vi nok av. Og sikkert mer enn det også. Vi har også hinsides mengder fisk fra fordums tid og hermetiske poteter. Men når det kommer til en rekke andre råvarer begynner det, forsyne meg, å bli tomt. Det er lenge siden vi har sett, eller smakt – for den saks skyld, egg. Vi er tomme for kaffe og juice, men vi har melk. Det er riktignok klumper i den, men den smaker ikke vondt av den grunn.

Dette er ingen klagesang, men det er mye ved denne situasjonen som vekker assosiasjoner til en svunnen tid da jeg jobbet til sjøs og ble forpleid av såkalt kokekyndige ukrainske maskinister. Men det er ikke kokkenes feil at vi har havnet i uføre. Det er den globale oppvarminga som ikke har sett seg råd for å varme opp litt lokalt rundt losseplassen nede ved vannkanten. Der ligger det så mye is at båten, som er lastet med så mangt og lengtet etter av så mange, gikk lei av å vente, og stakk til belgierne istedenfor. Mannskapet vi hadde sittende på shelfkanten kom slukøret og tomhendt tilbake.

Nå er riktignok planen at båten ikke setter av annet enn det belgierne selv har kjøpt inn, og at den skal returnere, isen forsvinne og at vi kan gå mann av huse for å fylle lagrene igjen med mat før vi får råflott besøk, og for det neste året, men her er det så vidt jeg kan forstå kun en plan. Inntil videre må kokkene fortsette å bedrive magi, for det er i sannhet ikke lett å merke at beholdningen er skrapet, så lenge vi tviholder på at grøt et den beste frokosten man kan få!