Her bor jeg

Troll Station invasion. Foto: Ida Asklund

Det er tidlig lørdag morgen i Antarktis, og jeg er straks klar for en ny arbeidsdag. Jeg er snart inne på femte døgnet og har funnet meg veldig godt til rette. Her skal jeg bo, jobbe og leke i over ett år framover, og jeg klarer knapt å vente på fortsettelsen.

Siden vi kom har Dronning Mauds land vist seg fra sin vakreste side, så vidt jeg kan forstå i alle fall. Nydelig påskevær er alt jeg har sett, bortsett fra at vi i dag blir bydd på et slørlett skylag. Det har stort sett vært minus ti, og vind for svak til å snakke om.

Mitt nye hjem er på Troll, som ligger idyllisk til, og om sant skal sies, ikke forskjønner naturen. Men her føler jeg meg hjemme, selv om sola går feil vei over himmelen.

Inngangspartiet på hovedstasjonen

Mitt rom er vinduet lengst til høyre

Rommet mitt, hvor jeg nå sitter og skriver. Dette bildet er tatt den dagen jeg kom.

Her er lageret vårt med alt fra reservedeler og arbeidstøy til turutstyr og innlosjerte gjester. Det sies at dette er et spennende sted vinterstid når snøen ligger opp til taket på containerne.

 

På tur ut til flyplassen. Stasjonen ligger bak de to små toppene (den ene med antenner, Sofietoppen) lengst fram.

Flott flyvær på Troll International Airfield. Her vinker vi farvel til flyet som tok oss hit.

Flyplassleder holder utkikk fra flyplasstårnet

Disse kompisene blir en del av min arbeidshverdag.

Bildet er tatt fra en liten blikjentrunde på vei til antennene i neste bilde.

Her skimtes seks av antennene på Troll, tre på Sofietoppen til venstre i bildet og tre i Mimelia.

Utsikt fra min første topptur. Stasjonen i forgrunnen og flyplassen i det fjerne.

Foreløpig godt fornøyd på min første topptur, inntil jeg innser at jeg har glemt å justere bindingene og har lagt igjen verktøyet hjemme.