Stille mellom stormene

En fin-fin dag på jobben

Nordsjøen er ikke kjent for sine milde vinder og smilende sol, og det med rette. Været er ofte stritt her ute, og denne vinteren har vist hva den er god for. Men i dag holdt vinden pusten mens kong Neptun seg tok fri fra røringa i havet. Bildene viser riktignok en værvimpel som står rett ut, men den må være laget av veldig lett materiale for det var utvilsomt slik det føltes. Eller hva kan vel jeg si om det? Denne turen har jeg stort sett sittet inne og slitt kontorstolen.

Dagens happening krevde trykkløst anlegg, så da kom også fakling på dagsorden 

Men like full, i dag blåste det ikke nevneverdig og det gikk an å få gjort unna værkritisk arbeid vi har ventet lenge på. Det var vind i orkan styrke i natt, og det skal ikke bli stort bedre til natta igjen, så det lille vinduet var kjærkomment. 

Plattformsjef og byggeleder ser til at det hele går rett for seg

Det ville jeg også, så jeg klatret opp til dem og holdt dem med selskap

Det kritiske løftet gikk ut på å få siste seksjon av eksosrøret på plass. Det gikk fint som bare det. Det gikk på 1-2-3

Ingenting å si på dimensjonene

I kveld venter uværet igjen. Men på fast installasjon er det ingen sak, for det er bare så vidt man kjenner bevegelse selv om stormen pisker. Problemet med å være på denne saken i storm, er at plattformens innvendige utforming minner fortsatt såpass mye om en båt, at jeg sliter med å sette fra meg ting ukritisk, og bare godta at sjøsikring ikke er nødvendig. Rart med det. Årene på båt har satt et visst preg. Miljøskadet ville vel noen kalt det. Men det kan være det samme. Jeg tjorer fast det som tjores fast må.