...og
siden vi er i Afghanistan tok vi oss afghansk helg. Og hva er vel en afghansk
helg uten å fare på utflukt? Det er det vel ingen som kan svare på, så utflukt
ble det! Eller rettere sagt blåtur, for det var ikke snakk om at Farhad, vår
kjære altmuligmann, ville dele planene med oss.
|
Sikkerhetsvakta ved Kongepalasset var væpna til tennene selv om ikke kongen var hjemme. |
Som
i så mange andre storbyer var Kongepalasset et naturlig stoppested for å iaktta
én av byens høydepunkter. Men det som møtte oss var ganske unikt. Jeg skal
fatte meg i korthet siden bilder, klisjeen tro, sier mer enn tusen ord.
|
Skal man skue kattene på hårene, tro? |
|
Var visst falleferdig inni og, gitt! |
|
Mot nye høyder |
|
Bonus-utsikt |
|
Amerikanerne har lagt seg borti mye i dette landet, men turistattraksjonene har fått være i fred - ingen watch out-merking her. |
|
|
Luftig i toppetasjen |
Lunsjen
ble inntatt hos familien til Farhad. Veldig hyggelig, og spesielt på så mange
måter! Til tross for at dette er en liberal familie, stakk de yngste jentene på
et annet rom da vi skulle spise. De hadde valget om å bli, men var ikke
komfortable med å være i samme rom som ukjente menn (venner av Farhad og av oss).
Og da de hadde lyst til å snakke med oss etter maten (og prøve å forstå hvorfor
jeg ikke er gift), måtte guttene gå ut og vente på oss.
|
Ka-anskje kommer kongen.. |
Da
kulturutvekslinga tok slutt, var det på tide å stikke til Kabuls hovedpiknikområde,
eller hva det nå enn var. Turen gikk opp til en innsjø, hvor folk spiste,
naturlig nok, red på hester, badet i det heller lite innbydende vannet og forlystet
seg på et slags tivoli. Birgit har sett innsjøen et utall ganger, men ikke etter at
tivoliet hadde kommet til by’n. Det som fascinerte meg mest var drivverket til
pariserhjulet og voksne menns entusiasme over å bli snurret rundt.
|
Ekte ferielykke |
|
Bilhjulet drev hele pariserhjulet. Fiffig! |
|
Ekte ferielykke - del 2 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar