Do's and don'ts in Kabul

Det er mangt og meget man skal forholde seg til når man reiser til land man frarådes å reise til fra offentlig hold. Sikkerheten står i høysetet og man streber etter lokalt akseptert oppførsel.

Væpnet vakt som vokter et område tilsvarende Ullevål Stadion

Er det noe jeg ikke har særlig bruk for her, så er det sunn fornuft. I alle fall ikke om man putter det i samme bås som norsk bondevett. For her må man bare følge reglene, være seg afghansk skikk og bruk, så vel som norske retningslinjer, hvor enn utfordrende komboen måtte føles. Jeg tipper at den jevne afghaner mener jeg er blottet for sosiale antenner, og sikkert tidvis utidig. Det meste jeg gjør blir litt feil. Ikke like feil alltid, men det er håpløst å si når jeg treffer, og når jeg bommer grovt. 

Som kvinne skal man føye seg, ikke snakke med dem man ikke skal snakke med (her er vel de fleste blunderne), man skal alltid passes veldig godt på (vi må for eksempel være inn til kl 21, som vel er liberalt), gå innerst om man er ute og går, ikke være ute å gå, forresten, og alltid sitte i baksetet og ikke sitte i bil med menn. Den siste regelen har vi satt på dårlig-spøk-fra-safety-briefer-kvota. For, ja, det finnes en slik.

NCA Safety Officer: ‘Maybe try to change yourself a little bit.’ Tro meg, vi har prøvd!

Men tilbake til vanlig folkeskikk. Som i Norge hilser man på folk man møter. Den er grei. Og her er det vanvittig mange mennesker å hilse på i løpet av en dag. Men hvordan det skal foregå, kan jeg ikke fortelle med nøyaktighet. Det er stort sett én av tre varianter, eventuelt en miks: 

• Noen skal man håndhilse på (krampeaktig hardt eller latterlig slapt)
• Noen skal man nikke til og legge høyre hånd mot hjerte eller på magen
• Noen skal man kysse på ett, to eller tre kinn

Når hva skal gjøres, finner jeg intet system på. Men jeg er sikker på at det er et.

Baksetesjåførene

Og så var det denne påkledningen, da. Reglene, så vidt jeg har skjønt, er at det er lov å vise hendene (den er bænkers) og ansiktet, og for så vidt toppen av hodet, så lenge intensjonen om å dekke seg til er god. Og intensjonen er god! Det er bare så fryktelig vanskelig når sjalet er så motstridig, og på død og liv skal la seg påvirke av for eksempel tyngdekraften. Det letteste hadde kanskje vært å kjøpe seg et spøkelseskostyme, som mange ‘velger’ å bruke, manglende påbud til tross.

Fra et foreldremøte tidligere i dag

Og apropos manglende påbud, er det ingen av de reglene som jeg mener er viktige, som mannen i gata bryr seg særlig med. Jeg tenker da spesielt på dokumenthåndtering, identifisering og sertifisering, men det er et kapittel for seg!

Men, tross alt, det viktigste er at man ikke gjør noe dumt som setter en i fare. Og der tror jeg vi har grei kontroll. Man kan jo aldri sikkert vite når neste selvmordsbomber velger å tenne lunta, men skal vi tro det vi hører, skjer det stort sett ikke når det er grisevær ute, eller etter lunsj.

Grisevær

 Snø er etter sigende for kaldt for terrorister. Passer i grunnen fint det.