Skattejakt – igjen

Ikke for å skryte, men jeg er flink til ganske mye. Men det er ikke alle mine talent jeg verdsetter like høyt. Ett av dem er å forlate ting i naturen. Ting som ikke hører hjemme i naturen. Ting jeg gjerne skulle hatt med meg hjem igjen.

Lørdagstur på vei opp mot Trollkammen

 

Men alt går ikke bestandig som man ønsker. Grunnlaget for gårsdagens skattejakt ble lagt på lørdag da vi var ute og utforsket gode, gamle Trollkammen. En førsteklasses fotomulighet bød seg, som det så ofte gjør på tur her nede. Og jeg grep den, som jeg jo gjerne gjør. Det var intet ekstraordinært ved denne kunstneriske pausen, egentlig, men en liten begivenhet skapte såpass til ringvirkninger at den er verdt å nevne. Som vanlig fikk jeg så vidt tatt noen bilder før kameraet gikk ut i kuldestreik. Batteriet ble pellet ut av kameraet for å få plass i votten, og alt var som det skulle være. Alt bortsett fra at batteriet, det eneste jeg har, aldri fikk noen plass i votten. Det lot jeg ligge igjen.

Et flott skue som ikke lar seg stå ufotografert

Troll ble valgt som motiv for det siste bildet før jeg la fra meg batteriet og gikk

Heldigvis er ikke husken det verste jeg har når det kommer til stykket, ikke på alle områder i hvert fall. Da jeg på søndag oppdaget at kameraet var batteriløst, følte jeg meg ganske trygg på hvor skaden var skjedd og at jeg skulle kunne klare å ta meg tilbake. Det viser seg nemlig etter gjentatte beklagelige episoder, at jeg er en dreven backtracker, samt god til å ta med meg dyktige skattejegere på tur.

Et bilde fra én av mine andre episke hentehistorier som fant sted på Svalbard. Her fant jeg kameraet mitt på ei uhyre stor slette etter ei natt på overnattingsfest med steinene.

Per Morten ble med, og for å gjøre en lang historie litt kortere, fant han batteriet i all sin kamuflerte prakt liggende på en stein oppe i ura.

Finn én feil

 

Historiens helt

Igjen viser det seg at ingenting er så gærent at det ikke er godt for noe. Fadesen førte til en bonustur opp i fjellet, og jeg ble mye mer glad for at batteriet ble funnet igjen, i forhold til om jeg skulle hatt det hele tiden.

Ikke helt mørkt, men ikke helt lyst heller de siste metrene mot Trollkammen