Sommer, sol og søndag

Jeg har vært steder der tiden synes å stå stille. Dette er ikke et slikt sted. Her raser den avgårde. Og, i ikke ukjent stil, er jeg livredd for at jeg ikke skal rekke over alt jeg skal gjøre, og tviholder på ideen om å ikkje sova bort sumarnatta. Men jeg er også ganske bestemt på å ikke jobbe bort den samme natta, noe som viser seg å ikke være like enkelt. Jeg jobber riktignok ikke om natta, men for mange timer i døgnet går med til å jobbe, så når jeg da har valget mellom for eksempel å skrive om det jeg driver med, eller stikke ut og oppleve noe nytt, vinner sistnevnte alltid. (Det er altså unnskyldningen min til dere som synes det kommer for lite for sjelden fra denne kanten.) Hvis jeg derimot velger å ha valget mellom å sove eller skrive om det jeg har opplevd, vinner skrivingen en sjelden gang. Denne gangen vant den marginalt, så jeg kan vel like gjerne, først som sist, beklage at dette blir en oppramsingssak, og håpe at mange bilder bøter på skaden.

En helt grei avslutning på en hard dag

Alf på vei opp på Buddamagen forrige søndag

Lunsj ved Jutulhogget, oppe på Buddamagen (hvis jeg har forstått navnekonvensjonen rett).

To meter fram blir skremmende nære når stupet er på en kilometer

Jeg sjekker høydeskrekken, og må ta bildet selv da ingen andre er interessert i øvelsen

Tilbakeblikk på Buddamagen etter vel gjennomført erobring

Overskriften for dette innlegget hadde jeg planer om å bruke forrige søndag, da jeg hadde min endagshelg på en strålende solskinnsdag. Men det er ikke før nå at jeg har funnet tid til å ta pennen fatt. Men hva gjør vel det? Det er søndag igjen, solen skinner og den eneste vesentlige forskjellen er at jeg har vært på jobb i godt og vel et halvt døgn. Vi har fri en dag hver fjortende dag, som er noen ganske andre boller enn det jeg er vant med fra lenger oppe i nord der de slo til med fire ukers fri etter den samme arbeidsbelastningen. Men misforstå meg ikke! Jeg har fine dager. Det er gøy å være på jobb (nei, det er ikke trykkfeil) og fortsatt tid til å dra på oppdagelsesferd i bakgården, så lenge jeg bare firer på kravene til søvnkvantiteten.

Ettermiddagstur til Sesseggen

Ettermiddagstur til Sesseggen. Liker man det luftig, er det nok å ta av i hagen vår

Kveldstur til Trolltind, den absolutt flotteste turen så langt. Foto: Andreas B. Uglebakken

I mitt element (bare synd jeg ikke tok med skiene opp).
Foto: Andreas B. Uglebakken

Andreas venter på at jeg skal gjøre unna steghuggingen og motsette meg tyngdekrafta.
Foto: Andreas B. Uglebakken

På toppen av Trolltind. Dårlig oppløsning på bildet, men der oppe står vi!
Foto: Mats-Ola Finn

Det har vært en spesiell uke. De gamle har reist, nye sommerjobbere har kommet, og har i den forbindelse lært meg alt jeg trenger å kunne for å kvalifisere som flyveleder og ATC på en, ikke hvilken som helst, internasjonal flyplass. Jeg har hatt ukevakt, vært på noen spektakulære turer, gått i et spetakkel av et sanktaluciatog, feiret at kokken er inne i sitt tredevte år og telt fugler så fjærene har føket. I tillegg er det verdt å nevne at snøen begynner å bli mykere og at tyngdekrafta virker like godt (tror jeg – vi har en finne som driver og måler den i ei bu borte i skråninga, så jeg burde vel høre med han) her som ellers.

Fint skal det være når det kommer folk til gårds

Mobilt flytårn.
Foto: Mats-Ola Finn

Hjemmesnekra landingslysoppsats

Full beredskap ved touchdown

To dager etter landing, takker flyet og det gamle overvintringsteamet for seg

Og så dro de

Mange lurer på hvordan det går med fugletellinga, og det skal jeg si dere går bra! Her hjelper Per Morten til med å finne huleboerne av noen fugler

en - to

En snøpetrell i sitt ringe hjem, med husnummer i det trolske tallsystem

GPS og kravling i ura må til for å finne reirene. Foto: Per Morten Aarak

Snøpetrellmumie

Liv og røre i fugleura

Man skal feire det som feires kan. Ida ler så tårene triller med lysdioder i håret, jeg ler minst like godt mens jeg sliter med trafoen og skjøteledningen som er festet til Idas hår. Joacim synger som om han aldri skulle gjort annet. Sven trekker kabel rundt hjørnet. Foto: Eva Fuglset

Bedre Luciatog finnes ikke på dette kontinentet. Det er jeg sikker på.
Foto: Eva Fuglset