Ski versus julestri

Siden vi ikke har søndagsåpnebutikker her nede, og vi i det store og hele blir fullstendig snytt for førjulskjas og mas, må tid og krefter legges ned i noe annet. Så istedenfor å kave rundt på siste-liten-shopping i skumringa, ble årets lyseste dag tilbrakt i noen snøfylte skråninger jeg har skult på siden jeg kom. 

Jeg labber i vei på upløyd mark. Om et menneske noen sinne har satt sin skikant i denne sida er heller tvilsomt! Foto: Per Morten Aarak

Jeg hadde store forventninger til at snøen skulle ha myknet en hel del, og skulle berømmes med en plass høyt oppe på kjørbarhetsskalaen. Særlig høy rangering vil den snøen ikke få. Om sant skal sies var det ganske så isete. Men midtsommerski er midtsommerski, så det kommer ingen klager fra denne fronten. Og ikke fra karen som rotet seg et godt stykke opp i renna med fjellski heller. For å følge opp forrige innleggs tittel: Gi mannen en randoski (eller to)! 

Per Morten med imponerende tiltro til utstyret han har funnet seg.

Beskuelse av nedturen

Jeg klorer meg fast mens jeg gjør med klar til å kjøre ned

Et fabelaktig utgangspunkt for særdeles mye moro!

Per-Morten gikk etter hvert over til påsketuristtilværelsen, som heller ikke er til å forakte på en dag som denne. Vinden sto stille, mens sola sto så høyt på himmelen som den kommer. Sola sies å skal snu i skrivende stund. Spent på hvordan det skal gå for seg. 

Dagens andre tur opp går i litt slakere terreng. Foto: Per Morten Aarak

Dagens andre nedtur. (Antakelig et bilde kun for den spesielt interesserte..)

På returen stoppet vi for å ta bilde av bakkene vi hadde kjørt (litt til høyre for midten av bildet)

Vi var så opptatt av å se oss tilbake at vi ikke så Alf som står og vinker (ganske nøyaktig midt i bildet), og har blitt lovt skyss hjem. Han fikk bli med hjem, men måtte vente lenge fordi vi kjørte langt forbi, og plasserte oss et sted vi anså som strategisk.