Ekspedisjon
Ishav 27. juli - 15. august 2014 – I Markus
N. Hansens fotspor fra 1917 etter et forlis som nesten kostet mannskapet på
fangstskuta Ishav livet, med barnebarna Guri Anne og Markus G. Hansen.
Underveis blogget jeg ved å sende tekstmeldinger fra satellittelefonen. Jeg
ønsker nå å fortelle litt mer om turen tilbake til Longyearbyen etter at vi ble
satt av seilbåten i Mosselbukta nord på Spitsbergen, samt vise noen av de
par-tre tusen bildene vi tok.
|
Kameraet (nesten) alltid parat. Foto: Guri Anne Hansen |
Overnattingen
på Nordenskiöld hytta var en sann fornøyelse. Jeg har skrytt mye av luksusen
som møtte oss, men når sant skal sies var det ikke rare greiene hvis man ser
seg rundt i siviliserte strøk. Hytta hadde en litt ødelagt do som man kunne
bruke om grovt arbeid skulle utføres, som de kaller det så fint offshore, hvis
ikke ventet vanlig sitte-på-huk-business ved markert område som var synlig fra
hytta. Dusjen var en pumpedusj, som i aller høyeste grad gjør nytta, men hjemme
tror jeg de færreste ville være imponert om man betaler et par tusen kroner for
å krasje der. Men det var seng. Med dyne. Og pute, som holdt jeg på plass under
hodet hele natta. Lufta gikk ikke ut av senga i løpet av natta og da bjørnen
kom på besøk, måtte hytteverten opptre som fugleskremsel. Ikke vi. Vi var
gjester, og kunne slappe av. Det er luksus. Å skylle opp klær som tørker til
neste dag er luksus. Å ta badstue er hvert fall luksus. Og å være på en
spartansk restaurant er faktisk også veldig luksus. Vi spiste og drakk nok til
å føle ubehag, og det har sin sjarm det òg.
|
Ett av turens blinkskudd. Som så ofte ellers er jeg hoppende glad over å være på tur. Foto: Guri Anne Hansen |
Neste
dag kom det etterforsyninger. Vi fikk noen sekker med mat, litt annet småtteri
vi kanskje trodde vi ville trenge og et nytt ekspedisjonsmedlem som kom som et
friskt pust. La meg presentere Hedvik, Markus’ søster, som kjapt plukket opp
det jeg anser som god turkutyme (gi all Real terningkast seks, dele sanger som
det er umulig å ikke få på hjernen, sose rundt i nettingundertøy og le av
elendige vitser…), og før vi visste ordet av det, hadde tidenes beste luesveis:
|
Luesveisdronninga |
|
På vei over fjorden med rib fra Nordenskiöldhytta. Siste del av turen er i gang!
Foto: Guri Anne Hansen |
mandag 11. august 2014 (kl
20)
‘NATTLIG BESØK
AV BAMSE, RIBTRANSPORT FORBI BRE, NYTT SUPERTILSKUDD (HEDVIK) TIL SISTE DEL AV
TUREN, GIGABÅL I FJÆRA, STEINKOKT KAFFE, FLOTT,
MEN LITT SURT VÆR, FRISKERE KROPPER ETTER NATT I SENG OG TO GREIE ETAPPER,
HERLIG, SPEKTAKULÆRT!’
|
Her er vi! |
|
Ariel - turens varsler. Her sørger hun for å gjøre oss oppmerksom på at det er reinsdyr i nærheten. |
|
Reinsdyr i nærheten |
Turen
videre gikk mye i fjæra, på stein og i sand. Eller kanskje egentlig mest på
grus. Til tider kanskje litt monotont, men jeg gledet meg over lette etapper og
god tid til å virkelig nyte tilværelsen, ta inn øyeblikk, sitte ved bålet i
timevis og bare være på tur.
|
Strandvandring |
|
Kjent stil |
Fra dagboka: 13/8 Dagene har blitt veldig fine, lette greie etapper,
vanvittig vær (shorts-temp i går) og mye tid til bålkos.
|
Sommer og sol, og all verdens av tid til å nyte det. Foto: Guri Anne Hansen |
tirsdag 12. august 2014
‘VI KOSER OSS
GLUGG I HJEL I FANTASTISKE OMGIVELSER OG BRILLIANT VÆR MED SNILLE ETAPPER, NYE
ETTERFORSYNINGER, NESTEN OVERDREVEN
BÅLBRENNING OG ET HAV AV TID TIL Å NYTE TILVÆRELSEN. ENESTE KLAGE GÅR TIL
UNDERLAGSPRODUSENT PÅ STADIGE PUNKTERINGER. HÅPER PÅ EN NATT UTEN TULL SOM
ISBJØRNVISITT OG SOVING RETT PÅ STEIN I VÅR MILDT SAGT VAKRE CAMP’
|
Med ekstra turdeltaker kom ekstra telt. Skal vi tro Helsport rett hadde vi plass til ytterligere tre personer i våre ringe boliger. |
|
Av og til lurer jeg på hvorfor jeg bor i blokk, med kun innsyn |
Fra dagboka: 13/8 Vi har nå 2 teltnetter igjen, så turen går mot slutten. Det
på godt og vondt. Er jo alltids digg å dusje, skifte klær, sminke seg og
oppføre seg som folk (altså sitte på stol, ikke spise fra bakken, ikke grise så
fælt…), spise på restaurant og feire bragden med å ha vært ute så lenge, kommet
seg så langt avgårde og alt det der. Men samtidig kommer jeg til å savne å
våkne i teltet, sitte ved bålet, ikke bry seg om hva klokka er og bare det å
være på tur, være underveis.
|
Foto: Guri Anne Hansen |
torsdag 14. august 2014 (kl
0030)
I DAG HAR VI TRASKET PÅ STRANDA HELE DAGEN MED UNNTAK AV EN
ELVEKRYSSING I BÅT. STRANDVÆRET UTEBLE FULLSTENDIG
|
Sove trygt - steg 1: Bjørnblusspinnemekking, som samtidig fungerte som tilleggsgesjeft til kaffekoking og skotørking ved bålet |
|
Sove trygt - steg 2: Bjørneblussrigging, her med meg selv som utførende enhet. Foto: Guri Anne Hansen |
|
På vei mot Tempelfjellet |
Fjorden
og fjellene rundt oss var spektakulære kulisser å bevege seg i, og da sommeren
virkelig kom for fullt på en tirsdag, var det ikke mange vondter å spore. I
alle fall ikke som jeg husker nå. Fra Nordenskiöldbreen og til Hjorthamna måtte
vi kun opp med båtene én gang. Vi fikk etterforsyninger ytterligere én gang og
hadde ribtransport to steder, der de i 1917 gjorde stunt som å rive en hytte
for å bygge flåte og fjorden er såpass bred at det ikke var verdt å forsøke seg
i gummibåtene våre.
|
Én av mange omveier der Plan A var å følge fjæra |
torsdag 14. august 2014 (kl
22)
‘I
1917 REV DE EN HYTTE OG BYGDE FLÅTE FOR Å FORSERE VAN POST BREEN. VI KJØRTE
RIB. NÅ ER DET KUN TRÅKKING SOM GJENSTÅR FØR VI NÅR MÅLET SÅ NÅ HAR VI SENDT FRA OSS BÅTENE, BREUTSTYRET
OG ANNET NIPS VI IKKE TRENGER. LITE MAT HAR VI OGSÅ, SÅ NÅ ER SEKKENE BLITT
FRYDFULLT LETTE. I NATT CAMPER VI OPPE I EI SKRÅNING. INTET BÅL, MEN UTSIKT
VERDT EN MILLION. MINST.‘
|
På vei mot siste camp der vi prøver å være lure i forhold til posisjonering |
|
Fra dagboka: …tar meg ganske ofte i å tenke at øyeblikk skulle vart i
evigheten. Utsikt fra siste camp. Foto: Guri Anne Hansen
|
Den
siste overnattingen ble litt tullete. Vi gikk kanskje litt i svime, og manglet
en konkret plan, så da ble campen der vi hadde fått nok den dagen. Vi hadde
kommet til et område der det var klipper ned mot havet, og veien videre gikk
opp i fjellet hvor litt klyving ventet oss. Utsikten var upåklagelig og konsekvensene
var ikke større enn at vi endte med å bli liggende oppe i en dal, hvor man ikke
kan fyr bål og det var manko på bjørneblusspinner. Det ble en interessant natt
med god sideveis helning og tilnærmet friksjonsfrie flater mellom teltduk og
liggeunderlag, og mellom liggeunderlag og sovepose. Husker jeg våknet på et
tidspunkt og latterhikst var ikke til å unngå. Alt lå som kastet inn i den ene
siden av teltet og opp etter vantet. Liggeunderlagene var uten luft, slagsiden
var fullkommen og det var full fest da vi prøvde å få orden i sysakene. Vi fikk
kongepokalen i teltkaos, og latet som vi sov videre.
|
I mangel på rekved oppe i fjellsida måtte vi følge prinsippet om å tage hvad man haver |
|
En tung start på siste dag. Foto: Guri Anne Hansen |
|
En tung fortsettelse på siste dag, men dette var også turens siste utfordring. Etter overstått klyving var det kun oppløpssida igjen. Foto: Markus Hansen |
|
Takk til familien Hansen for all støtte! Foto: Guri Anne Hansen |
3.
akt av Dødsmarsjen vil jeg, alt i alt, kategorisere som en sjarmøretappe. En
perfekt avslutning på eventyret på Svalbard, der kronen på verket ble satt av velkomstkomiteen
som troppet opp i Hjorthamna og tok imot oss med flagg og champis!
|
Vi er i Hjorthamna og turen er over om få meter.
Foto: Hans Henrik Hansen |
|
Velkomstkomiteen gjorde stor stas på oss |
|
Hans Henrik, sønn av Markus N. Hansen, far til Markus og Hedvik, og onkel til Guri, var en viktig støttespiller og enestående support team under hele ekspedisjoen. |
|
Grov skisse av forflytningen vår over 20 dager. Rødt: Seilbåttur. Blått: Fottur (med innslag av gummibåt og ribtransport) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar