tirsdag 1. juli 2014

En helt vanlig dag på Sardinia

For å få has på denne øya og få mest mulig ut av de siste dagene vi har her, satte vi oss på bussen i Sassari og gjorde et lite byks. Og med et slags vips var vi i Bosa med perfekt utgangspunkt for en nydelig siste etappe til Alghero. 

Det eneste skåret i gleden over å være sentralt plassert i Bosa, var at sykkelsetet mitt ikke lenger var med oss. Det hadde glemt å gå av bussen samtidig som alle de andre sykkeldelene. Bussjåføren ville egentlig ikke ha med syklene på bussen, selv om vi hadde betalt for dem, så vi måtte pelle dem fra hverandre for at de skulle ta minst mulig plass i lasterommet. 



Rådvill, dog handlekraftig, hev jeg meg på sykkelen til Kristin og begynte å sykle rundt i Bosa som en hodeløs høne for å se om jeg kanskje klarte å finne bussen. Det viste seg overraskende nok å være lite fruktbart. Neste desperate forsøk gikk ut på å veive etter en politibil som stoppet og et par stramme politimenn stilte seg til vår disposisjon. De tok utfordringen på strak arm og iverksatte Operasjon Sykkelsetet på vidvanke. 



Og denne historien har faktisk en lykkelig slutt, for plutselig så jeg dem komme kjørende utenfor hotellet vi akkurat hadde tatt inn på, til tross for at vi ikke hadde oppgitt hvor vi skulle bo. To politimenn, stolte som haner, viste fram fangsten til min store begeistring! 



SMS fra politiet i etterkant av sykkelseteoverrekkelsen der de skryter av sin egen effektivitet.


I dag har vi hatt en ganske sykkelfri dag, og kun syklet tur-retur stranda. Jeg satt på setet hele veien med et bredt smil om munnen. Strandturen ble en middels suksess. Vi gjennomlevde turens dårligste lunsj på en strandbar med et meget nonchalant forhold til gourmet, og oppnådde å gi lappeteppehudene våre nye sjatteringer og ruter av brunt og rødt. Kveldens middag var heller ingenting å skrive hjem om. Restauranten lå idyllisk til i gamlebyen, men det hjelper lite når stedet fullstendig mangler respekt for mat og personalet ikke vet forskjell på vin og brennevin. Selv om dette høres litt negativt ut, trives vi veldig godt her i Bosa, en by med en helt egen sjarm.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar