Det jeg husker at jeg har glemt

Det er rart hvordan man glemmer, selv de enkleste ting, selv ting man har bestemt seg for å ikke glemme. For meg gjelder det noe så trivielt som å huske forskjellen på fem og to uker. Og da snakker jeg selvfølgelig bare om det jeg husker at jeg har glemt.

Sist onsdag hadde jeg vært offshore i én uke, og måtte stå igjen og se langt etter gjengen som fikk reise hjem. Man skulle tro jeg visste bedre enn som så. Jeg hadde jo bestemt meg for å ikke glemme hvor kort to uker er, mens jeg enda var vant til å jobbe fem uker i strekk på båt. Men det har altså ikke gått så bra med denne ikke-glemmingen, for det var ingen tvil om at jeg hadde ‘en hel uke igjen’ og ikke ‘bare en uke igjen’ av turen. Enn å være så glemsk!

Heldigvis har det gått et par dager siden det, så nå er det bare en helg og noen dager, som vanligvis ikke telles med, igjen før jeg slipper fri. Jeg innser når jeg skriver dette, at to uker egentlig er ganske kort, så jeg skal prøve å huske det til neste gang jeg er midt-turs og har fått en forvrengt forestilling av konseptet ‘tid’.

Så med en helg, som egentlig ikke er helg, og et par dager som ikke telles igjen, skal nok tiden gå fort med alt som foregår her ute. Og før jeg vet ordet av det er det jeg som sitter på helikopteret som durer inn mot land, og er klar for mitt neste eventyr!
 

Picknic på Kvitebjørns helidekk forrige helg

Selv kontorfolket lures ut når det lokkes med boller og is 

Minisommerferie i tre-kaffen