De små tingene

Mange lurer nok på hva som skal til for å holde seg sånn noenlunde frisk til sinns på et sted som dette. Og mange lurer nok på om vi har hatt det som skal til. Nå er det ikke lenge til sannheten åpenbarer seg, og vi skal sosialisere oss med mennesker utenfor 6-mannsbobla vår.  I forrige uke kunne vi lese store oppslag om utsvevende livsførsel på andre stasjoner på dette kontinentet, og det var ikke lite oppmerksomhet å få her til gårds heller, selv om vi geografisk er like langt unna dem som folk i Norge er Usbekistan. Hvordan føler den gjengse nordmann at eventuelle utskeielser i Usbekistan påvirker hverdagen hjemme i Norge, mon tro?

Men det er jo mange feller å gå i på et sted som dette, hvor vi er overlatt fullstendig til oss selv. I helga satt vi i stor grad inne og lurte på hvorfor i alle dager det blåser så fillene fyker og snøen pakker seg som vi ikke har sett maken til hele vinteren. Det er faktisk til å bli tullete av, for å sitte inne passer meg ærlig talt ikke særlig godt. Det føles så visst litt bortkastet, uten at det er av særlig nyhetsverdi.

Sist helg var historien en annen, selv om det ikke gikk helt som planlagt da heller. Det var duket for påsketur. Og jeg kan vel ikke si annet enn at det ble påsketur. Vi satt vel mer på en stein og løste lokale verdensproblemer enn å bruke redskaper som skøyter og ski som var turens formål. Lørdag og strålende sol: La oss stikke på skøyter der vi endelig har fått klarsignal for å gå en tur! Dessverre hadde de voksne nordpå brukt så lang tid på å vurdere søknaden at skøyteisen hadde blitt snødekt. Godt vi hadde en Cola hver i lomma. Ok, søndag og ny frisk. Hva med en skitur? Joda! Men der vi kan gå på ski viste det seg å bare være is og elendighet. Godt vi hadde en Cola hver i lomma, og denne dagen også sitteunderlag. Sola smilte brett til oss begge dager, så grunn til å klage var det vel strengt tatt ikke. Men det jeg prøver å formidle, er at det er viktig å gjøre det lille ekstra for å få dagene til å bli spesielle og for å ha noe å glede seg til og glede seg over, slik at om det butter i mot så møter man allikevel ikke veggen. For veggen er nok tettere på enn den vanligvis er og tettere på enn vi aner. Og da mener jeg at det er viktig å gjøre noe ut av ting og at de små tingene blir viktige.

Ikke veldig imponert over skøyteføret. Foto: Per Morten Aarak

Vi er prisgitt å lage vår egen hverdag, lage vår egen fest. Og det har vi, i all beskjedenhet, vært ganske flinke til. Vi overdriver så fort muligheten byr seg, enkelte av oss er så barnslig at selv barn ville blitt flaue og det å gjøre det lille ekstra sitter løst, som egentlig er alt som skal til for at hver dag ikke blir hverdag og hver dag ikke blir lik.

Vi er inne i den siste måneden med alenetid, og min påstand er at vi tror vi fortsatt har vettet i behold, selv om ikke alle bilder og situasjoner er entydige bevis. 

Per Morten leker med flytende nitrogen og ballonger

Oktoberfest! Foto: Vegard Tuven

Ida og jeg bestemmer oss for å gjøre om gamle gardiner til fortryllende antrekk, og forvandler elektrikerkontoret til systue

Steike fine gardine'. Foto: Per Morten Aarak

Jeg får lære meg å sveise, som er et artig avbrekk i arbeidshverdagen. Foto: Per Morten Aarak

Og med litt hjelp var brukskunsten, laget av legen og forskningsteknikeren, et faktum. Foto: Per Morten Aarak

Hvis noen trodde at så mange trøndere kunne være samlet på ett sted i et år uten at det ble bartefest, så er det én null til meg! 

Bartinnene i skrekkelige, men matchende barteantrekk!

I tilfelle noen er i tvil

Nesten-trønder synes at desserten er 'barre lekker' (med skarre-R)

Ingen fest uten vest! Alf vant prisen som beste nykommer i denne lekre plastvesten og matchende lisseslips.

Gelébart med fart

Ida på én av sine sedvanlige Sofietoppturer

Ida på én av sine sedvanlige Sofietoppturer i oppspillet til helgas uvær

Koselig dekket bord til skalldyraften

Nydelig dekket bord for å feire at det er høst på toppen av kloden

Og føler man seg trist en dag, er det bare å be Ida om å dekke bordet!

..eller stikke ut og sette en sving eller to! Foto: Per Morten Aarak

..for så å dumpe innom afterskien!

Vet ikke helt hva som gikk galt, men vi ser egentlig normale ut altså!

Trivelig trønderrødt interiør

Jeg hadde en stund en plan om å ta alle Topp 10-toppene 10 ganger. Her er jeg på min tiende tur på Trollkammen. Men på grunn av at det ene Topp 10-fjellet er stemplet for farlig blir det ikke noe av.. Artig prosjekt, så lenge det varte.

Per Morten i fullt firsprang opp mot Sesseggen en vårdag i oktober

Vårt vakre hjem

En kveld Per Morten og jeg bestemte oss for å stikke ut og sove i telt.

..Og det var tilfeldigvis ei natt med det mest spektakulære sørlyset jeg noen sinne har sett. Jeg ble så handlingslammet at jeg ikke fikk tatt bilder før showet var nesten helt over.

Nattehimmelen er i ferd med å skye over.

Vi lot teltet bli stående, slik at det ble flere teltnetter. Ida har pakket sekken helt selv.

Ida danser fugledansen ved teltplassen (..for fuglene har såvidt begynt å komme tilbake!)

På vei til jobb etter en natt i det fri. Avbrekk gjør susen!